Torsdag 30. oktober

Kjipe greier

I morra er det fredag, da er uka straks omme og mamsen har ikke trent en tøddel. Stort sett har hun bare sittet "på stas" - i hvert fall har hun nå ikke beveget legemet så alvorlig mye. Det har stort sett blitt fra senga til kjøkkenbordet - og tilbake til senga igjen. Kristin-tante har strevd alene med det meste; alle de kjedelig gjøremålene fra klesvask, støvsuging og vedhenting  - til å skulle rydde opp litt på pokalhylla. Men akkurat det gikk ikke helt bra; alle de store pokalene ble for tunge - og det, bokstavelig talt, regnet pokaler i hodet på henne. Heldigvis gikk det nå bra både med henne og pokalene!

Men det har nå egentlig ikke vært fullt så ille da, selv om ikke mamsen har gjort særlig mye av hverken hus- eller hundearbeid. Stakkers henne, hun fikk ikke engang være med på ukas klubbkonkurranser, og det syntes hun var skikkelig kjipt. Jippie'n, den jyplingen, hadde ingen betenkeligheter med å dra avgårde med Kristin-tante for å konkurrere - og hvem tror dere var hjemme og holdt mamsen med selskap. Jo - det var Zippi og lille meg, skikkelige selskapshunder som  vi er.

Tirsdag var det rallykonkurranse, og Jippie'n debuterte i avansertklassen. Han gikk kanonbra. Det gjorde Kristin-tante og - bortsett fra at hun klarte å snu motsatt vei på et 360 grader til høyre-skilt, og dermed disket de. Dommer'n spurte om hun tok en "aasta", og det syntes visst alle var ustyrtelig morsomt. Bortsett fra mamsen. Tror nesten han traff et aldri så lite ømt punkt der, gitt. Av de to store var det Shabby som gjorde det best denne gangen; han ble nummer to og Cinco ble nummer fire, og det er det vel ingen grunn til å skjemmes over.

Gårdagens lydighet gikk litt så-som-så. Jippie'n var egentlig kjempeflink på de fleste øvelsene; men det var nære på at det ble en "smultring" på fellesdekken. Fem-seks sekunder før tida var omme, syntes han det ble for kjedelig bare å ligge der og gape ut i lufta. Heldigvis var førerne på vei tilbake, så han berget nå en femmer på den øvelsen. Resten gikk bare lekkert - selv om innkallinga, i følge Kristin-tante, kunne vært en smule kjappere. Han endte nå opp på en hederlig andreplass og det var mamsen godt fornøyd med. Måtte han bare være like flink på lørdagens konkurranse i Harstad - eller i Vikingeskipet om nokså nøyaktig tre uker!

Tirsdag 28. oktober

Ei kul uke

Herre min hatt, så fort denne måneden har gått - ikke før hadde vi skiftet til oktober, så er det bare dager om å gjøre før vi kan skrive 1. november. Men sånn er det bare når man har mye å styre med.  Det har i hvert fall vært ei skikkelig kul uke siden vi kom hjem fra Tromsø sent forrige søndag og vi har vært på både tørre og våte, men likefullt deilige  skogsturer. Men selv om vi har vært i skogen, har det blitt dårlig med sportrening. Håper bare snøen ikke legger seg før neste uke er omme, så blir det kanskje et spor eller tre  -  eller enda bedre - litt feltsøk og rundering, men da må mamsen avstå fra middagskvilen ellers blir det alt for mørkt.

Men bare for å ha sagt det; vi har stort sett trent llitt hver dag hele den uka; litt rundt-omkring i byen, litt her-og-der på landet , ja også selvfølgelig tre dager med fellestrening. Lørdag formiddag var vi på Farmen og trente sammen med Tindra, Maria og Tommy og da var jeg skikkelig gira, da; det resulterte i en superflott fri ved fot, skikkelig klaskedekk og stå-en var bortimot perfekt. Mamsen var helt søkkførrfært. Jippie'n var også ganske flink - i hvert fall helt til han begynte å tulle med hoppet. Den lille frekkasen bare tjuvstartet på hoppet, men det likte mamsen dårlig og det ble da heller dårlig med godbit for den seansen.

Den selvsamme lørdagen hadde klubben også kombinert jule-jubileumsfest, men det var "bare" en menneskefest. Vi firbente måtte pent vente i bilen. Og vi ventet - og ventet - og ventet - mens de fikk pokaler for at vi hadde vært  flinkegutter. God mat på bordet var det garantert, men akkurat der hadde vi nå ikke noe å klage over, ettersom kvelds/nattmaten vår besto av nystekt kyllingfilé.

Mamsen ble forresten æresmedlem, og ble så rørt over all takksigelsen og de flotte gavene at hun måtte bent frem gråte en skvett. Ikke så rart egentlig; hun fikk yndlingsbildet av Jippie'n på lerret - i storformat. Så nå gleder hun seg bare til fredag og det er ferdig innrammet. Nye, lekre "stueglass" fikk hun også, så noen må ha hvisket noen i øret at de gamle forlengst var moden for utskifting.

Søndagen bare latet vi oss og egentlig var det nå rett deilig med en "fridag". Mandagen ble heller ikke som den pleier være; først var mamsen på sykehuset i maaaange timer og når hun endelig kom ut derfra, "virket" bare den ene foten - og det var jo ikke mye å trene med. Men Kristin-tante hepset oss med og dro på trening. Først på selskapshundtrening med NTBK, for hun hadde lovet at flinkepia Ida Helen skulle få prøveutstille oss. Hun var kjempeflink og veeeeldig koselig.  Zippi var ikke flink i det hele tatt, men det var vi gutta. Til og med jeg - helt til det ble litt mye lyd av noen fremmede storhunder.Etterpå var det lydighetstrening med vårres klubb, men da hadde jeg sluttet å "virke". De tre store virket heldigvis, og de hadde ei kanonbra trening.

Nå er det blitt tirsdagskveld; mamsen sitter hjemme med foten på en stol og synes synd i seg selv - og det enda hun har både Zippi og meg til selskap. Men jeg skjønner henne littt, hun hadde jo tenkt å være med på kveldens klubbkonkurransei rally.Jippie'n går jo  gladelig med Kristin-tante, men jeg gjør helst ingenting uten mamsen. Ikke blir det lydighetskonkurranse på oss i morra kveld heller. Doktoren hadde sagt hun skulle holde foten mest mulig i ro ei ukes tid. Det blir nok vanskelig å overholde; hun har allerede styrt så mye at  bandasjen er helt utblødd, så hvis hun ikke nå er forsiktig, da blir det heller ingen tur til Harstad på henne førstkommende lørdag. Det ville vært kjipt, det!

Tirsdag 21. oktober

Endelig...

klarte de det, Kristin-tante og mamsen! Nå er det slutt på de dagene at de må gå lydigheta i klasse I. Sist helg i Tromsø fikk de opprykk til klasse II, og det er ikke bare de som er glade for det; jeg er minst like glad. Kanskje jeg slipper å høre mere sukk og stønn eller se sinteøyne når ikke treninga "faller i smak", men det er vel lite trolig. Foreløpig. For jammen har de to tertingene bestemt seg for å gå klasse I minst to ganger til før de gir seg. Og egentlig skjønner jeg de litt -  opprykket hadde nok "smakt"  litt bedre med litt flere poeng enn det de fikk på NKK-konkurransen - selv om det nok var en smule vanskeligere enn de hadde trodd å gå lydighet i en utstillingshall.

Vi hadde forøvrig ei alla tiders trivelig helg - når vi endelig kom oss avgårde. Planen var jo å komme seg i kjøringa tidlig, men jaggu ble det omstart ikke mindre enn to ganger; først ei mil tilbake for å hente tøyburet til Cinco og etter et nytt forsøk, ble det nok en retur. Denne gangen for å hente det nestviktigste; nemlig stamtavler og vaksinasjonsattester. Heldigvis slapp de nå å returnere for å hente det viktigste - vi var gudskjelov trygt plassert i bilen aller først. Resten av turen gikk helt greit, men det var rimelig sent - og bekkmørkt - før vi ankom Ramfjord Camping og ei bittelita, uhyre spartanskt, men rent og koselig, innredet hytte.

Noen ganger får jeg nesten lyst å knurre litt til den mora mi; tror dere ikke hun hadde gjort det igjen - ja, meldt på både utstilling og konkurranse samme dag - og for sikkerhets skyld hadde de oppmøte helt presis samtidig. Det måtte jo gå "galt". Men mamsen hadde faktisk tatt det med i beregning, hun giddet ikke stresse med utstillinga; enten ble det begge deler - eller så ble det bare lydigheta, for den prioriterte hun. Og dessuten skulle han jo stilles neste dag på NKK-en så da fikk de  begge deler likevel. De endte da også opp med "bare" lydigheta, for innen de var ferdig-gått i lp-ringen, så var jammen tollerguttene også ferdige i utstillingsringen.

Men stakkars hun hvor nervøs hun ble da de kom inn i hallen. Trangt om plassen var det som vanlig, masse støy og et kjempeekkelt gulv; noen steder løse plater som bikket opp og farlig glatt  for både hund og menneske selv om det var lagt noen matteremser histen og pisten. I lydighetsringen var det adskillig bedre, hele ringen var dekket med matter tapet fast.  Mye bedre, selv om det var lurt å ha et øye på underlaget her også. Men det verste var nok all støyen fra hunder, mennesker og en speaker som trodde hun måtte rope - selv om hun hadde mikrofon. Da fikk mamsen "kalde føtter" - hun var så nervøs at hun ble helt knusktørr i halsen - og når dommer'n spurte om hun var klar, kom det bare et pip til svar. Heldigvis var nå dommer'n både hyggelig og forståelsesfull - så konkurransen kunne i det minste starte med et smil.

Det varte ikke lenger enn til lineføringa, da stivnet smilet betraktelig og jeg kunne formelig se hun sank sammen et par hakk i skuldrene. Bedre ble det ikke da jyplingen begynt å rulle rundt på gulvet - mens mamsen fortvilt prøvde å få kontakt. Etter noe som sikkert kjentes som en hel evighet for mamsen, ble kontakten gjenopprettet og fvf kunne komme i gang. Den var akkurat bra nok til at mamsen rettet ryggen og tok fatt på neste øvelse med fornyet optimisme. Deretter gikk de neste øvelsene bare bedre og bedre - helt til fritt hopp over hinder.

Da holdt det på å gå helt gæli - først fikk han trekk for berøring av hinderet og deretter holdt hun på å "miste" han til ei forbipasserende vaffelkake. Det var i siste liten hun oppdaget at han var på tur ut av ringen, men et kremt var nok til å få han på plass igjen og de fikk avsluttet øvelsen. Litt skuffet var hun nok, for hoppet er egentlig en av jyplingens favorittøvelser. Men-men, sammenlagt holdt det nå til opprykk - og en 2. plass på premielista - bare slått av "storebror" Cinco som også klarte opprykk og ble aller best av 11 startende hunder. Hurra for han!!! Og resten av den dagen gikk bare Kristin-tante rundt og sa - med et salig glis - hvor er den lille opprykkshunden min!

Neste dag var det bare venstresvinger på programmet for både Jippie'n og Cinco. Den biten overlot mamsen gladelig til Kristin-tante, for hun synes ikke det er så hyggelig rundt de ringene. Jippie'n var flink gutt,Kristin-tante var flink "handler" og de ble bare slått av to voksne multi-championer. Dommer'n sa til og med at godklumpen var meget lovende. Cinco fikk - som vanlig - full pakke med cacib og det hele, men så er han jo ganske pen da. Dommer'n hans sa forøvrig at "knurredutten" hadde et glimrende temperament - han skulle bare hørt den pene når han kjefter som verst på mulige konkurrenter - tenk om noen andre fikk nyte godt av Kristin-tantes oppmerksomhet.

Selv om det var "bare" utstilling den dagen, ble ikke dagen så traurig som mamsen hadde fryktet. Etter at Jippie'n og Cinco var ferdigstilt, flyttet de over til ringen der dachsene skulle gå - og der ble det ei særdeles trivelig stund. Ingen surking eller sure miner for at "naboen" fikk bedre premiering - bare blide fjes og oppmuntrende kommentarer å høre, men så er de nå ekstra trivelige - den Steigen-gjengen  som de ble kjent med på Eva Bodfäldt-kurset tidligere i høst. Og mamsen fikk ny tro på at det går an å ha det hyggelig også ringsides en utstillingsring. Kanskje det blir like hyggelig i Vikingeskipet - i hvert fall vet hun at det blir det rundt hollender-ringen!

Men nå må jeg forte meg å avslutte skrivinga, for Kristin-tante driver og tripper rundt meg, og lurer visst gruelig på hva hun egentlig har bedrevet i helga.....

Fredag 17. oktober

Travle dager og snart klar for Tromsø

Vi har har hatt det kjempetravelt de siste dagene. Tre dager med fellestrening, et par gode skogsturer og litt huslige gjøremål. Og så kom Maria hjem fra Skottlandsferien. Det var skikkelig koselig - i hvert fall for Kristin-tante og mamsen, for de fikk julegavene sine på forskudd. Snakk om å være heldige! Nå stresser mamsen med pakking og klargjøring for Tromsø; men hun er styggelig redd for at Jippie'n ikke er klar. I hvert fall ikke for lydigheta. Bare tull, sier nå jeg - jyplingen er klar som "et egg" - det er helst mamsen som ikke er klar. Og siden vi er så travel, har jeg ikke tid å skrive så langt. I stedet legger jeg ut litt bilder som viser hva vi har holdt på med. Og så ønsker jeg alle som skal til Tromsø lykke til - og god helg til de som hjemme er!

Tirsdag 14. oktober

Lykke på jord

Bare gjett om det var en som pustet lettet ut etter gårdagens fellestrening. Ingen sinteøyne eller surleppe å se hverken etter første eller andre treningsøkt. Tvert om; mamsen smilte både med munn og øyne - og det helt uten at jeg hadde gjort noe som helst. Derimot hadde Jippie'n gjort det aller meste - og gjort det rimelig bra. Enkelte momenter kunne sikkert vært litt bedre, men det kan nok mamsen takke seg sjøl for. Gammel vane er vond å vende, heter det jo - og mamsen hadde en liten glipp med handa mot godbitlomma rett før innkomsten på stå under marsj. Noe som selvfølgelig medførte et ergelig, og unødvendig, skritt eller to frem.

Hele gårdagen var egentlig ganske kul. Først var vi på butikken i Håkvik og handlet snop og andre nødvendigheter. Der fikk Cinco seg ei nydelig, lita treningsøkt. Så bar det utover til Gammelkaia, og en alla tiders luftetur. Kristin-tante påsto at til og med jeg oppførte meg som en ornt'lig hund! Snakk om å være treg i oppfattelsen; jeg har faktisk levd hele mitt treårige liv som hund og ikke skjønner jeg at hun har kunnet unngå å legge merke til at jeg har fire - om enn litt korte - føtter. Men så er hun nå mest opptatt av den langstyltede "knurredutten" sin. Kanskje det var for at jeg til stadighet var borte og tigde godbiter fra henne - det er hun jo godt vant med... uten at jeg skal si noe mer om akkurat  den saken.

Jeg ble ikke med inn på kveldens fellestrening, for det var en veeeldig stor hund inne som skulle få litt ekstra sosialtrening. Han er egenlig veldig snill; men i mine ører høres han litt skummel ut og mamsen ville ikke "ødelegge" min "skjøre" selvtillit, bare vente til han er blitt litt roligere og jeg litt tryggere. Da skal vi nok vise omverden for noen gode hunde-manerer vi egentlig har. Men hverken Cinco eller Jippie'n lot seg forstyrre; de gjennomførte en kortversjon av klasse I-øvelsene og det gjorde de som sagt, særdeles tilfredsstillende. I kveld tror jeg at jeg skal være med på litt utstillingstrening. Kanskje mamsen smiler like bredt etter den som på bildet under!

Fredag 10. oktober

En bitteliten førhelgsblogg

Jeg har et aldri så lite problem med mamsen - og jeg trenger hjelp. Fort! For hun har fått sommerfugler i magen, og ikke vet jeg hvordan vi skal få de ut derfra. Prøvde å foreslå både klyster og lakserolje, men da bare snøfter hun. Og hun vandrer hvileløst rundt omkring  - hvis hun ikke sitter foran data'n og later som hun tenker. Eller leser i boka til Eva Bodfäldt. Eller diskuterer med Kristin-tante. Eller går utfor døra et øyeblikk eller tre med Jippie'n. En ting er jeg i hvert fall sikker på, og det er at de "sommerfuglene" har noe å gjøre med Tromsø-turen neste helg.

Okke som, jeg er styggredd for at også dagen i dag blir brukt til sånne kjedelige forefallende greier. Langtur blir det i hvert fall ikke, for det drypper ganske mye fra oven og skodda henger langt nedover fjellsidene. Mest sannsynlig blir det bare de tradisjonelle lufterundene på Gammelkaia eller Store Monumenter-plassen, men det kan nå være kjekt med en hviledag innimellom. Og kanskje det blir litt sporgåing i løpet av helga.  Da tenker jeg mamsen får andre ting å bryne hjernen sin på enn en skarve tur til Tromsø!

GOD HELG!

Torsdag 9. oktober

Gullegod trening - og en flott skogstur!

Ikke hadde jeg trodd at mamsen kom til å orke fellestreninga i går kveld etter den lange skogsturen, men der tok jeg skammelig feil. Vi fulgte forresten samme løypa som i går, og egentlig tror jeg nok de hadde tenkt seg til Lagodalen, kanskje så langt at vi kunne se helt ned på Elvegård i Skjomen. Men så langt kom vi ikke enda vi gikk i minst fire/fem timer; vi kom faktisk ikke lenger enn til foten av Dronninga.

Det var nok like greit, for isbelagte fjellskråninger er vel ikke akkurat noe ønskeunderlag for mamsen. Dessuten ble det slutt på sola så nært fjellet og ganske så hustrig. Det nyttet ikke engang med varm kakao. Mamsen nektet plent å gå et skritt lenger; hun tygde i seg ei brødskive med egg og tomat og labbet tilbake mot bilen i rekordfart. Det var bare å henge på. Og for å si som sant er; selv om vi hadde en alla tiders tur, var jeg dyktig sliten i de små fotene mine. Til og med "storebrødrene" mine var slitne, det var ikke en av oss som tigde ved middagsbordet, enda de på to og uten hale koste  seg med hjemmelaget ertesuppe, pannekaker og bacon.

Stakkars mamsen, hun var ganske så stiv og støl da vi la i vei til fellestreninga bare en knapp halvtime etter middag. Men det tror jeg ikke hun angret på; jyplingen var så flink som bare fy. Full kontakt fra første stund og Jippie'n bare lå og lå og lå på fellesdekken enda mamsen gikk ut og inn både laaangt og kort. Etterpå lekte de masse mens de andre tok litt lineføring og dekk fra holdt, og jeg kan love at klumpen brydde seg fint lite om treningskompisene ute på gulvet. Da de andre gikk ut til pause, passet mamsen på og tok et par/tre stå under marsj - og da fikk hun litt fri ved fot "på kjøpet". Ståen var bortimot perfekt, og til belønning fikk han seg ei heftig  lekestund og mangemange godbiter.

I formiddag ble det ikke hverken lang eller kort skogstur, i stedet tok Kristin-tante og mamsen seg av litt presserende husarbeid og i kveld kan vi kveile oss i nypåskiftet seng. Til og med vinduet fikk seg en omgang; og det ble nesten julefint med vintergardiner - og lysestake i vinduskarmen. Kanskje den virile elgoksen som står og rauter utenfor soveromsvinduene, til og med blir glad for å få litt ekstrabelysning så han ser hvor hans utkårede befinner seg. Akkurat nå er Kristin-tante på et viktig møte i byen, men før hun dro, hadde vi oss ei aldri så lita treningsøkt på Gammelkaia. Alltids var det blitt litt i mørkeste laget, men både jyplingen og Cinco funket gullegodt. Zippi og meg bare raste rundt og var "forstyrrelser". Sånn trening har jeg ikke noe i mot; mamsen kastet godbiter til oss og Jippie'n stakkar, måtte bare ligge å se på. Så nå er vi stappmette, men det tror jeg nå han også er; for han ble nå ikke helt uten godterier, han heller. Forhåpentligvis tar vi ei sånn treningsøkt i morra også!

Onsdag 8. oktober

Billedblogg fra en herlig høstdag i skogen (Klikk på bildene for større format)

Tirsdag 7. oktober

Møkkatrening

Jøjjemeg så glad jeg er at det ikke var meg som trente med mamsen i går kveld, hun så ut som en skikkelig midtsommerdags tordensky der hun kom brasende ut halldøra med en - mildt sagt - uforstående tollergutt på slep. Inn i bilen, igjen med døra og så var den treninga over - etter knappe 10 minutter. Og makan til "sinteøyne" skal en lete lenge etter.                            

Men det mamsen burde tenkt på, er jo at Jippie'n begynner å nærme seg voksenalder og er på full fart inn i den siste kjønnsmodninga. Hormonene slo tydeligvis ut i full blomst - kanskje takket være ei løpetidstispe på hans venstre side. Alltids var hun nå helt på slutten, men duftene pirret nok sansene til jyplingen likevel - han skjønte i hvert fall mindre enn ingenting av mamsen sine kommandoer. Selv ikke en så enkel kommando som på plass; han bare pistret og pep, satte seg bak henne, la seg, gikk rundt og satte seg på feil side for så å "nekte" å flytte seg. Tror nok det var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Heldigvis er hun ikke langsint, den mora vår, så innen vi nådde Skjomnes søndre var det verste "tordenværet"  passert. Men hun er jo en smule betenkt med tanke på Tromsø og konkurransen. Om de starter der, kommer nok an på jyplingens oppførsel de kommende dagene. I morres hadde de for øvrig ei helt toppers lita treningsøkt, men der var det heller dårlig med forstyrrelser. Hverken elgene eller sjura klarte å fange oppmerksomheta hans - i hvert fall ikke så lenge han øynet håp om ei lekestund.

Forresten - akkurat nå sitter Maria og Victoria på Gardermoen flyplass og venter på flyet til Skottland. Heldiggrisene - de skal nemlig tilbringe høstferien med å jakte på spøkelser og monsteret i Loch Ness. Kanskje de til og med klarer å bevise monsterets eksistens - hvem vet......... Gøy får de nok - og vi gleder oss til bilder uansett!

Mandag 6. oktober

Bybesøk, bursdag, møte og spor...

Det er i stikkords form noe av det vi har holdt på med siden sist jeg lot høre av meg. Lydighetstrening har det blitt så som så med; litt moment-trening innimellom og rundt-omkring, men ingen organisert fellestrening. Tror nesten mamsen har litt motivasjonsmangel, for hun finner stadig nye og finurlige unnskyldninger for ikke å trene. Det spørs nå om hun ikke blir å angre på det da, når hun står ringside lydighetsringen i Tromsø om knapt 14 dager.

Denne uka har mamsen forresten vært på ikke mindre enn tre byturer, men det var bare Jippie'n som fikk være med inn på venninne-besøk. Han hadde til gjengjeld "stjerner i øynene" etter all oppmerksomheta; store og små mennesker, ei søt, lita hundejente i akkurat passe lekealder - og godbiter i fleng. Er det rart jyplingen trodde han var kommet i himmel'n. Klubbens bymøte fikk ingen av oss firbente delta på. Der skulle det diskuteres viktige saker og ting - sa mamsen. Men hadde det ikke vært for at hun snek med seg et par vaffelhjerter i lommen, hadde vi nok ikke vist hvor "viktig" møtet var, for hun glemte å nevne de nystekte vafflene, lefser og trollkrem.

Torsdag hadde vi koselig besøk hjemme hos vårs, det syns nå jeg var stas - som den koseglade, godbitgutten jeg er, men dagen etter var det mye stress her. Maria hadde bursdag lørdag, men skulle feire den med temafest og venner fredag. Temaet var prinsesse, og det krevde selvsagt en del forberedelser. Ettersom bursdagsbarnet befant seg på skolen til to timer før feststart, ble diverse gjøremål fordelt på Kristin-tante og mamsen; den ene tok seg av huspynting og ballongblåsing, mens den andre strevde med kaker og gryterett verdig en prinsesse - mamsen "ofret" til og med nattmaten sin for at borgen skulle se så ekte ut som mulig. Det ble nå ganske kult da, både huset og kakene.

Helga ble nå heldigvis brukt til litt mer hunderelaterte aktiviteter; lørdag gikk først Jippie'n og Cinco spor, og jyplingen gikk et kjempelangt og vanskelig ett med flere vinkler og forskjellig underlag. Det gikk bare lekkert. Blodspor-kongen gikk bare et kort, enkelt spor siden han har gått flere lange og vanskelige, men tror nesten de var litt for enkle, for etter at de var ferdige, prøvde han å finne ut hva og hvor jyplingen og mamsen hadde gått. Shabby og Zippi fikk litt feltsøktrening, mens jeg slapp unna alt - jeg er nemlig langtidssykemeldt og har fått en ny penicillinkur.

Både lørdag og søndag var vi innom flerbrukshallen og Dronninga en tur og hilste på de som var på rallykurs, så nå blir det ennå flere "rallere" å konkurrere mot. Er nå ikke helt sikker på hva jeg syns om det da, men det er vel bare å hive seg i treninga igjen skal jeg klare å hevde meg i toppen. Etterpå "plukket" vi med oss Ellen, Asle og Aiko for de hadde lyst å være med å gå spor. Det tror jeg de likte like godt alle tre. Aiko var ivrig som bare fy - og kjempeflink - det blir nok flere sporturer på gutten. Og selvfølgelig skal han være med på kommende helgs blodsporkurs! I kveld er det fellestrening, og planen er - så langt - at vi også skal dit å trene, men da må ikke mamsen spise så mye og sent middag.

Tilbake til RullRundt.com