| Tirsdag 31. mars
En koselig Tromsø-tur
- uten opprykk til tross!
Tidlig lørdag morgen la vi avgårde ,og målet den dagen var Tromsø og lp-konkurranse for Shabby-gutten. Det er ganske langt dit, så selv om vi hadde fått oss en fin morgentur, måtte vi ha oss en luftepause i Mobakken som er sånn ca midt mellom Tromsø og Narvik. Heldigvis hadde vi hele hoppbakken for oss selv, så det ble en skikkelig kul luftings. Kjekke greier med sånne hoppbakker - i hvert fall når det ikke er noen andre der!
Egentlig skulle Shabby startet rundt halv to, men agilitykonkurransen var ikke ferdig så det ble litt venting på oss. Men så var det Shabby og Kristin-tante sin tur; og ikke vet jeg hvem som var mest spent - hun eller mamsen - på om gromgutten ville klare opprykket denne gangen. Mamsen var litt usikker for det var en annen hund som hadde lyst å sloss og han hoppet bare rett i Shabby. Og det like før de skulle i ringen.
Shabby fikk nå roet seg, og på fellesdekken med Kira-jenta som også hadde kjørt den lange veien fra Narvik, lå han fjellstøtt. De neste øvelsene gikk rimelig greit, selv om vi vet at han egentlig kan bedre, men så kom stå under marsj. Og hva gjør den tøvsekken da; han bråstopper, hiver seg ned på skinka, klør seg - og labber like godt etter Kristin-tante. Og det ble selvfølgelig null på den øvelsen. Heldigvis ble det med den nullen, så nå håper vi opprykket kommer i Harstad 19. april. Men de vant klasse II og fikk både pokal og rosett med seg hjem!
Etter å ha vært innom et kjøpesenter for litt handling og en matbit, kjørte vi det forteste vi kunne til neste lufteplass et stykke sør for Nordkjosbotn. Det var rett deilig - fritt og trygt å kunne rase av seg etter å ha kjedet oss i bilen i langsammelige tider. Vi ble så lenge at det ble nattmat i stedet for kveldsmat, men pytt, pytt, hva gjorde vel det så lenge vi hadde det hyggelig. Dessuten hadde vi fått så mye godbiter at det var bare såvidt vi "plukket" i hundematen.
Søndagen ble en skikkelig sløvedag - litt tur ble det, men ingen trening. I stedet malte mamsen opp et par kilo oksekjøtt og stekte karbonadekaker til neste dags turmat. Og skal si det ble liv i leira mandags formiddag, da tursekken ble hentet inn. Det lovet en langtur, og lang tur ble det - minst fire timer ute i det nydelige været. Bedre kan man vel ikke ha det. Men mamsen er fortsatt ikke i treningsmodus; og ikke har hun meldt på noe de nærmeste månedene heller, så ikke vet jeg om vi er førtidspensjonert hele gjengen. Det er bare å vente og se om hun finner tilbake motivasjonen.
Heldigvis er nå Kristin-tante fortsatt i fotograferingsmodus, så det ble i hvert fall noen fine skogsbilder fra den turen!
Torsdag 26. mars
Tur i herlig vintervær
Tirsdag var det akkurat 9 måneder til julaften, og det syntes mamsen kvalifiserte til ribbemiddag. At den smakte helt himmelsk, ja, det skriver jeg gjerne under på, for de godbitene ville ikke jeg vært foruten! Men det var nå ikke helt julaften, for multekremen til dessert manglet - og dessuten var vi ikke på kirkegården heller. På fellestreninga var vi imidlertid - med litt varierende resultat - men det har jeg jo allerede skrevet om.
Ellers har vi det litt travelt med huslige gjøremål for tiden; våren står for dør og mamsen vil gjerne ha ryddet og malt litt før utesesongen starter for fullt. I fjor ble det heller dårlig med plante- og hagestell, men sånn skal det ikke være i år. Da skal potet og grønnsaker være i jorda og drivshuset smekkfullt med sommerplanter samt agurk og tomat - og det i god tid før St Hans.
Men i går, etter at Kristin-tante hadde malt ett strøk i kjellergangen, pakket vi sekken og lot rydding være rydding. I stedet dro vi til Håkvikdalen hvor vi fikk oss en flott tre-timerstur i nydelig vintervær. Egentlig hadde mamsen tenkt oss innom Roy Helge og bomme en kaffetår, men vi gikk så langt at han var kjørt hjem før vi kom tilbake. Det var litt synd for mamsen, men kanskje det blir kaffe på henne neste gang.
Etterpå dro Kristin-tante og de store ut for å trene, men det gjorde ikke vi. Mamsen hadde nemlig fått ei splitterny treningsdagbok, og der leste og noterte hun sine planer for oss. Vil tro at de planene blir realisert allerede på kveldens trening, for levergodbitene er allerede klare. Bortsett fra det, koset vi oss sammen med Viggo som kom på besøk med små, knallgode boller med vaniljefyll - og noe godt å drikke som bare var til mamsen!

Tirsdag 24.3.: Jippi! I kveld er det fellestrening...
Hmmmm.....Vet ikke helt hva mamsen syntes om kveldens fellestrening, men hun sa i hvert fall ikke jippi! Tror nesten hun var litt mellomfornøyd, for treningen ble ikke helt som hun hadde ønsket. Egentlig hadde hun tenkt å starte med kontakt, for så å ta litt fri ved fot, men siden det var så mange hunder som skulle trene samtidig, feiget hun ut og satte lina på jyplingen.
Det gjorde hun nok lurt i, for Jippie'n hadde mest kontakt med Moder Jord - i hvert fall flekkvis - og mamsen måtte jobbe ganske hardt for å få oppmerksomheta. Det positive var nå at den kom - litt etterhvert, og da var han helt med. Men i stedet for fri ved fot, satt hun han i sitt-bli med ryggen mot de andre hundene. Det likte Jippie'n dårlig, og hun måtte stå ganske nært for at han ikke skulle reise seg og gå sin vei. Det var nok litt bra for kroppen, for dermed så han jo at de andre hundene ikke brydde seg med han i det hele tatt.
Neste økt ble en fellesdekk med forstyrrelser både bak og på siden. Jippie'n syns ikke noe særlig om det heller, men siden mamsen ikke var så langt unna, lå han pent i ro - selv når hun gikk i skjul bak bilen ett sekund eller tre. Etter at alle de andre hundene var ferdigtrent, trente de på stå i litt forskjellige utgaver, men mamsen blir liksom ikke helt fornøyd - spesielt ikke med det som skal bli ei innkalling med stå sånn etterhvert. Viggo fungerte som hjelpetrener; da ble det litt mer fres over øvelsen og ei litt mere fornøyd mamsen kunne sette den etterhvert ganske så mette Jippie'n i bilen. Da først ble det Zippi og min sin tur til å komme ut. Men vi gjorde ikke noe vettig i det hele tatt - vi bare raste rundt og hadde det gøy!
Mandag 23. mars
Smerte.....
...sa mora vår etter den første treningsøkta i går formiddag. Og det var vel kanskje ikke så underlig; vi var noen skikkelige svirrehoder både Jippie'n og meg. Han skjønte plutselig ikke hverken dekk - sitt eller stå, og jeg spratt opp og ned som en god, gammeldags gummiball. Dermed var den økta over for vårt vedkommende, men Shabby var riktig flink og gjorde det han ble bedt om. Cinco'n også - så det var jo kjekt at noen av oss virket.
Men det kom mer "smerte"-utbrudd fra mamsen den dagen; egentlig skulle vi jo ut på tur i det fine vinterværet. Sånn ble det ikke, takket være en
tett kjøkkenvask med dertilhørende oversvømmelse. Heldigvis ikke mer oversvømt enn at de fint klarte å tørke det opp, men det kjipe var at det tok så innmari lang tid å få de hersens delene under vasken - ikke bare på plass - aller helst skulle det jo være tett og. Det gikk seg nå til etterhvert, men da var det allerede blitt langt over middagstid. Godt var det nå at kveldens treningsøkt på Høgskole-taket og utenfor XL-bygget gikk bra , ellers er jeg styggelig redd det ville blitt full stopp på all trening - og selvfølgelig også manko på godbiter.
Det var forresten ikke bare søndagen som ble en smule annerledes, men sånn er det visst når man har langveisfarende gjester. Visst var det litt koselig med de franske, men det ble nå mye matlaging og ekstra kjøring syns nå jeg da. Og vi er jo vant å få være med overalt og bestandig, men siden de franske var så redd hunder, ble vi nærmest "stuet" bort. Vi kunne ikke engang stå opp før de var dratt på skolen - og måtte være i seng før de kom tilbake. Talentløst sier nå jeg, og er egentlig litt glad for at besøket er dratt tilbake dit det kom fra. Jeg blir i hvert fall ikke å savne dem!
Uka sett under ett sånn rent treningsmessig, har vel ikke vært så aller verst. Rett nok kom vi oss ikke på fellestreninga tirsdag takket være de franske, men torsdag var vi på plass og det gikk høvelig greit. I hvert fall var Jippie'n på "nett" mesteparten av den økta. Shabby og, men Cinco var litt mer ustabil. Han hanket seg nå fint inn, og avsluttet med stil. Han viste nok at det var mest fornuftig - luringen.
Lørdag formiddag fikk vi være med til Ballangen på handletur, og da hadde vi ei knallbra treningsøkt bak Bunnpris. Egentlig kunne vi godt tenkt oss å vært der myyye lengre, men vi måtte hjem for de franske hadde lyst å fiske - og da måtte Kristin-tante være sammen med dem. Fisk fikk de nå ikke, selv om de hadde det gøy på Gammelkaia i flere timer. Men de fikk sjokoladekake - hjemme hos mamsen - og det smakte sikkert mye bedre! Nå er de i hvert fall tilbake i Frankrike og livet på Skjomnes søndre går igjen sin vante gang, så hvis det er fint vær i morra, da .....
Mandag 16. mars
Nok et par fine turdager
Jammen klarte vi å få oss to fine turdager til før gråværet satte inn. Fredagen var ikke jeg med, da var det bare de tre store og Zippi-jenta som fikk nyte godværet på Langstranda. "Noen" måtte jo hjelpe mamsen med de huslige gjøremålene - og den dagen var denne "noen" meg. En helt grei deal, for vi koser vårs bestandig sammen, vi to, og etter bildene å bedømme, så hadde Cinco, Shabby, Jippie'n og Zippi det helt toppers på strandturen sin. Men jeg fikk være "slikkepott" når mamsen laget den flotte sjokoladekaka!
Sent lørdag kveld kom Nancy. Men selv om hun var en smule trett og sliten etter å ha reist i mange timer helt fra Marseille, en diger havneby sør i Frankrike og hjem til vårs, så det nå ut til at hun likte både den hjemmelagde pizza'n og sjokoladekaka. Heldigvis slapp mamsen og meg å snakke fransk, for hun kunne engelsk, og så var hun veldig søt. Tror nesten jeg ble litt betatt, jeg. Søndag spiste vi en laaang frokost med mye godt på bordet. Etterpå dro jentene til byen, og vi andre gikk til skogs. Måtte jo nesten gå av oss noen av de ekstrakaloriene den frokosten innebar; riskrem, rødsaus og sjokoladekake står vanligvis ikke på vår frokostmeny.
I går formiddag ble det bare en kjapp liten tur oppå bakken før vi kjørte til Gammelkaia; mamsen hadde lyst å se om det var mulig å få kontakt med jyplingen, og ville prøve på en plass uten så alt for mye forstyrrelser. Lukter var det nok av, men det brydde han seg ikke særlig om akkurat da; de fikk fin kontakt. Men stå... nei, den kommandoen hadde ikke kroppen hørt om før!
Kontakten var fin også på neste treningsstopp, og da terpet de litt ekstra på stå-en. Med varierende resultat. Jeg var visst og litt "varierende"; uten at jeg vil gå nærmere inn på det her og nå. Mellom Rema og Jysk ble det en knallfin fri ved fot - men legge seg i issørpa, det ville hverken Jippie'n eller meg. Jeg undres nå på om hun ville lagt seg ned der hvis det var meg som hadde kommando'n!

Fredag 13. mars
Skogskameratene
Oi-oi-oi for en herlig dag vi hadde i skogen i går! Vi startet fra samme utgangspunkt som forledendag, men gikk litt lengre og tok ei annen retning etterhvert. Deilig å ha så stort turområde å boltre seg på at vi slipper å gå samme løypa hver gang. Men nistematen var den samme; brødskive med egg og kakao. Ja, og så pølser så mamsen ikke skulle komme på tanken at hun var sulten og ville hjem.
Det holdt forresten på å gå akkurat som jeg fryktet; Kristin-tante hadde ikke før lagt pølsene på bålet, så var Shabby der og snappet både pinnen og pølsene. Og stakk lynkjapt avgårde - men den gikk ikke. Kristin-tante hadde visst sjumils-støvler på, for hun nådde pølsetyven nesten før han hadde fått satt tennene i godsakene og det ble med den halve pølsa han klarte å snike til seg. Den andre halvparten fikk vi dele - og det var nå ikke mer enn rett og rimelig. Mamsen ble ikke fri hun heller, for Kristin-tante hadde tatt med to pølser ekstra. Bare sånn for sikkerhets skyld, og det var jo bra for vi kom ikke hjem før langt over den faste middagstida.
Mamsen og meg er litt bekymret for Jippie'n for tiden, han kan plutselig bli skikkelig sinna - og vi vet ikke helt hvorfor, men vi er jo litt redde for at han har vondt en eller annen plass og ikke kan fortelle oss hvor. Og så er han blitt så skvetten av seg, han skvetter til for den minste lyd - og på soverommet i går kveld, ble han jammen meg redd sitt eget speilbilde. Men når mamsen ba han holde opp med det tullet, sluttet han å knurre til seg selv og gikk tilbake til kurven. Så kanskje han bare er kommet i "spøkelsesalder'n"...
I dag ble det ingen skogstur på oss; Kristin-tante måtte noen ærender til byen og dessuten er ikke været så fint lenger. Det har bare skyet mer og mer over, og dessuten har vi ganske mye å gjøre innomhus også, for i morra kommer det ei fransk pie til oss. Hun skal bo her i ei uke, og så jeg som ikke kan fransk. Mamsen kan ikke så mange ordene hun heller, men de greier sikkert å forstå hverandre med litt lett blanding av engelsk, fransk og tegnspråk. Heldigvis er jo Maria her og hun snakker fransk så godt at selv franskmenn forstår henne. Det gjorde de ikke med mamsen da hun var i Frankrike og prøvde seg med sin rustne skolefransk - etter to setninger spurte de - litt unnskyldende - om hun ikke kunne engelsk! Så det blir nok mest engelsk og tegnspråk her de neste sju-åtte dagene!
Onsdag 11.mars
Bortkastet tid
Egentlig har vi hatt to fine dager siden sist jeg skrev; først en lang skogstur den ene dagen og så to den neste. Vi var til og med ute og gikk i skogen nesten med det samme vi hadde forlatt senga. Men jammen var det litt gøy og, selv om vi ble en smule overrumplet. Gårdagens fellestrening derimot, var ikke gøy. Det var bare bortkastet tid; Jippie'n var såvidt ute og luftet seg, før mamsen forkynte at hele treninga var bare tull. Mer vil hun ikke si om den saken. Kristin-tante trente ingen av sine to; hun bare sto og pratet og pratet og pratet med Ellen og Veronica og vet ikke ikke helt hvem ellers, men det virket ikke som som hun heller var helt i treningsmodus. Etter all pratinga bar det i hvert fall rett i bilen med henne også, og fellestreninga vår var over før den egentlig var begynt. Og mamsen har bestemt seg for at det blir ingen flere fellestreninger med det første; hun vil bruke tida til å gå på tur - og ha egentrening hjemme eller litt rundt-omkring. Og som bildene under viser, kan det kanskje være litt godt også, å bare nyte godværet ute i skog og mark.
Mandag 9. mars
En god søndag
Selv om ikke flinke Shabbygutten klarte opprykket til lp III, ble det en usedvanlig god søndag. Egentlig hadde ikke Kristin-tante og Shabby oppmøte før 10.30, men siden hun og mamsen hadde lyst å se klasse I-ekvipasjene, måtte vi litt tidligere avgårde. Likevel
var det ikke noe morrastress. Vi var til og med ferdigluftet og på plass akkurat i tide til å få med oss de fem klasse I-hundene.
Men akkurat der og da var mamsen veeeldig glad hun ikke skulle gå med "sporhunden" sin; for alle hundene - både i kl I og II - virket en smule ukonsentrerte, og noen foretrakk helt tydelig alle de deilige luktene fremfor eierne. Og det finner i hvert fall jeg høyst forståelig; "eier-lukta" kjenner de jo hver dag hele dagen - noe helt annet er det jo med fristende, gule flekker både på marka og i snøskavlene rundt en stevneplass.
Som sagt; Shabby var heller ikke den "gamle", gode Shabby'n jeg kjenner og både meg og mamsen holdt nesten pusten de tre laaange minuttene fellesdekken med skjult fører varte. Tenk om han trodde de lekte gjemsel og gikk for å lete etter Kristin-tante! Men det gjorde han ikke! Han bare lå der og leet knapt på et øyelokk. Det likte dommer'n og Shabby fikk full uttelling på den øvelsen.
Som første hund ut, startet de med fvf og det gikk tålelig bra - bortsett fra en ekstrarunde rundt Kristin-tante på første holdten. Dekk fra holdt gikk og greit, og så kom neste øvelse mamsen var litt bekymret for. Men undrenes tid er ikke forbi; gutten stoppet - om ikke helt bråstopp - så stoppet han, og det ble ingen null på den øvelsen. Da trodde mamsen at resten var ren plankekjøring, men så feil kan man altså ta. Og nullen kom på den øvelse hun aller minst ventet det; nemlig på fritt hopp over hinder med sitt. I stedet for tilbakehopp, gikk han rundt hinderet!
Apporten var vel helt grei - men dommer'n ville gjerne hatt større fart ut. Likevel syntes han det var positivt at farta inn til fører, var større enn ut! Farta ut til kjegla var grei nok, men dommer'n hadde nå helst sett - eller hørt - at hun ga stå-kommandoen før han stoppet og ikke etter. Det som kanskje var aller best med den konkurransen, var nok at Kristin-tante fikk skryt for sin oppførsel. Men etterpå var det oss øvrige fire som fikk skryt for å ha vært helt musestille begge de to timene vi tilbragte i bilen - og belønninga ble en skikkelig kosetur i Storskogen - med søk etter både ball og godbiter. Det var nå det aller beste med den søndagen - etter min mening!
Lørdag 7. mars
En fin-fin og treningsfri fredag
Gårdagen ble en skikkelig "avslappingsdag" for både to og firbente. Mesteparten av de lyse timene ble tilbrakt i skogen - med bål, pølser og diverse andre godsaker - eneste kommandoen vi hørte, var: Ikke RØR pølsene mine! Og bare gjett hvem som kom med den! Vi var i samme skogen som dagen før, bare litt lengre avgårde.
Og jeg var tøff som bare fy; sprang etter de store overalt - og når jeg ble sliten av å springe i djupsnøen, ja, da sprang jeg like godt bare frem og tilbake på stien. Det funket like godt'; de store bryr seg jo ikke om meg uansett. Men det var litt rart å starte dagen uten den faste treningsøkta vår, det kan jeg ikke huske sist vi gjorde, og nå lurer jeg på om det er slutt for godt; vi trente nemlig ikke i morres heller. Egentlig har jeg ikke noe i mot det, for hverken Jippie'n eller meg har det aller minste i mot å være "bare" skogs- og turhund. Vi kan helt sikkert ha et like godt hundeliv uten å bli kommandert!
Det ble litt stress da vi kom hjem. Kristin-tante og mamsen var bedt på middag i Beisfjord og ettersom mamsen både luktet bål og svette etter turen, var hun helt nødt å springe gjennom dusjen. Dessuten hadde hun også bestemt dem for å ha med en blomst, så de ble selvfølgelig en smule for sene, men de fikk nå både moussaka og is likevel. Vi fikk ingenting da - bare Lillegutt Amundsen - men vi klager såvisst ikke, for kveldsen vår med masse deilig lungemos i, smakte alldeles fortreffelig. Men torsdagens treningskonkurranse - den er det nok lurest vi forbigår i stillhet! Akkurat nå skal vi bare kose vårs og ha ei skikkelig avlappingshelg... Tror jeg!

Fredag 6. mars
Gratulere til TO flinkegutta!
Shabby vant klubbkonkurransen i LP 2 | Cinco ble nr 2 i klubbkonkurransen i LP 2 |
|
Torsdag 5. mars
Ei jättebra uke
Her går dagene unna i hundreogti med trening, turer og besøk - noen ganger får vi besøk og andre ganger er vi på besøk. Sånn som sist mandagen for eksempel; da fikk vi være med mamsen til Ballangen på valpebesøk, og det var skikkelig skummelt det. Valpemamma'n var
nemlig slett ikke sikker på om hun likte at ytterligere tre fremmenhunder invaderte hjemmet hennes - og sinte mamma'er er ikke til å spøke
med. Zippi var helt enig med meg og "rømte" til høyest punktet i sofa'n, men Jippie'n derimot, han syntes de "innpåslitne" småtassene var kule greier.
Men bortsett fra innebesøket, var det bare gøy å være i Ballangen; Jippie'n og meg fikk oss ei fin treningsøkt bak Bunnpris med både kjegla, innkalling med stå og litt fri ved fot. Shabby og Cinco trente også litt fri ved fot i tillegg til noen runder med apporten. Det var ikke så mye
forstyrrelser av hverken to- eller firbeininger, men mamsen ble en smule bekymret da en stor trailer plutselig sperret av utkjøringa for oss.
Den skulle levere varer, og det var jo ikke godt å si hvor lang tid det ville ta. Det var litt dumt, for hun hadde invitert noen til middag - og var
allerede sent ute. Men alt ordnet seg; trailer'n var ferdig før oss, middagsgjesten var forsinket og mamsen slapp å stresse.
Jeg hadde nå trodd at det skulle bli en skikkelig skogstur med Kristin-tante om tirsdagen, men i stedet ble det en skikkelig tulledag. Hun måtte
kjøre til Ballangen og levere tilbake leiebilen, så måtte hun til byen og hente vår bil som var på utlån der og jeg husker ikke hva mere hun bare måtte, det ble i hvert fall for sent til skogstur. Vi fikk forresten besøk også den ettermiddagen, så det var bare de to store som var på fellestreninga. Vi som ikke var der, fikk oss nå ei fin, lita treningsøkt likevel for trene, det gjør vi jo uansett hvor vi befinner oss.
Men i går altså - da ble det endelig en skikkelig skogstur - og vi hadde en knallfin dag i skogen ved Skjombrua nord. Herlig temperatur og godt føre, maaaange godbitsøk og akkurat passe langt å gå for korte - og utrente - føtter. I kveldinga kjørte vi til treningsplassen vår og så på alle flinkingene på valpekurset, før vi fikk oss ei bittelita treningsøkt og tisserunde. Men da dagen var til ende, gjorde det usigelig godt å kveile en sliten, liten kropp på puta. Tror ikke det blir så mye formiddagsaktiviteter på oss i dag; blir nok bare opplading til kveldens treningskonkurranse!
Søndag 1. mars
Og sånn går nu dagan i Ballangen...
Nå har Kristin-tante og de to store vært fire dager i "landflyktighet" - og det trives de visst godt med alle tre. Kanskje ikke Shabby,
forresten, for han må komme hjem til Skjomnes for å spise; det ble for "skummelt" med et fremmed hus, valper og ei litt vaktsom
hundemamma. Men ute er han ikke redd - der er det full fart og samme halloien som ellers. Jeg vil tro det ikke er helt enkelt, selv
for Kristin-tante, å gå tur med tre store hunder i band, for det går ikke an bare å slippe dem løs utenfor huset der borte i Ballangen.
Sånn sett er vi litt heldigere stilt enn dem; vi kan gå så mye og så langt vi bare orker i Storskogen vår - nesten uten å treffe på tobeininger.
Er mest bare elg, rev eller gaupe som ferdes her, men i går hørte vi plutselig stemmer i skogen, og da ble mamsen litt yggen. Ja, vi
firbeinte også, for det var noen i ei av hyttene vi pleier å passere og vi hadde ikke sett noen fremmede spor. Heldigvis var det bare
eierne som var og hentet noe, og de var riktig hyggelige. Skumle var de i hvert fall ikke.
Nå har mamsen laget deilig appelsinfromasj, og så akter hun å steke oss koteletter når vi kommer tilbake fra tur. Egentlig er det
vel helst til seg selv, da, men jeg regner med at det "drypper litt på oss klokkere" også. Fromasjen skal hun gjemme til Kristin-
tante kommer innom, men akkurat det gjør nå ikke noe for min del; jeg kan ikke fordra fromasj - ikke mamsen sin engang. Hun og Jippie'n
har forresten begynt å trene litt med dummier. Bare inne på badetforeløpig, men Jippie'n syns det er skikkelig kult og han har ikke noe
problem hverken med å sitte når hun legger de ut - eller hente de når han får beskjed om det. Men stå-en har visst "blåst" bort!!!
Legger ut noen bilder under her sånn at alle kan se hvor kjekt de egentlig har det der ute i Ballangsmarka!
Tilbake til RullRundt.com |