Mandag 27. juli

Det er sommer, det er sol og det er søndag...

26. juli sto det på vår kalender da vi kravlet oss ut av senga en tidlig morgenstund, men Cinco, Shabby og Kristin-tante er allerede på

vei ned fra skogen med en bukett sommerblomster, en kvast røsslyng samt et halvkilo nyplukkede multer. Mamsen var snar å få eggene og kaffen på kok, for nå skulle det endelig bli frokost på veranda'n.  Og sånn ble det - en lang, god frokost i morgensola og nesten 22 plussgrader.

Mamsen ønsker seg maaange sånne dager; eneste skår i gleden er at Kristin-tante må på sykehuset i Bodø i morra tidlig og vi vet ikke når

hun er tilbake, men vi krysser labber for at det ikke blir mer enn et par-tre dager.

De hadde seg forresten en fin "liten" tur et par dager etter langturen i "vårres" fjell. Først kjørte de en halvtime nordover, så gikk de en halvtime

østover og da kom de til et nydelig vann der Cinco og Shabby fikk seg en svømmetur. Men det var en gå-i-bånd-tur og på langt nær så morsom

som det pleier å være når vi er på tur. Etterpå dro vi i samlet tropp til Farmen for ei aldri så lita trening/kosestund. Jeg trente bare på hoppehindret, for det hadde jeg mest lyst til. Zippi trente også på hoppehindret - hun oppdaget nemlig at det kom godbiter dalende samtidig med nedslaget. Cinco trente bruks-lp og Shabby klasse 3-momenter.

Ellers har vi stort sett bare koset oss på veranda'n i godværet med grilling og bortimot total avslapping. Men Cinco sin "middagshvil" under hagebordet fikk en brå slutt; han ble stukket av en veps og spratt selvfølgelig til værs. Med det til følge at bordet tippet, kaffekopper, glass og blomstervasen rauset i gulvet - og gikk i tusen knas. Vet ikke helt hvem som ble mest forskrekket - Cinco, Kristin-tante eller mamsen - men tror

nok det var Cinco-gutten.  Det blir nok hvilestund innomhus heretter.

Men nå skal vi gjøre oss klare til å dra på Farmen, og hvis det ikke er så alt for varmt der borte, blir det nok ei lita treningsøkt  på oss -

så kanskje mamsen også får seg en middagshvil - når den tid kommer!

11 timers-turen i bilder

Onsdag 22. juli

Jammen fikk de kjørt seg skikkelig, turkameratene som mamsen og meg kjørte til Håkvikdalen tirsdagen. 11 timer gikk det fra de ble

satt av til de var tilbake på Skjomnes søndre. Kan love at det var ei temmelig sliten - og sulten - Kristin-tante som kom vandrene ned

bakken her hjemme sånn ca 22.30. Egentlig hadde de ikke trengt riktig så lang tid, men de to første timene rotet de seg skikkelig bort

og vips - så var de tilbake til utgangspunktet. Ny start og da gikk det bedre; etter vel to timers vandring oppover haugene med stø

kurs mot Lilletind, fant de Steinbu og kunne ta seg en velfortjent hvilepause med innlagt svømmetur - for de firbente. Og når de var så

høyt opp, gikk de like godt til topps på Lilletinden før de bega seg på hjemveien. Den var lang - mye lengre enn om de hadde gått ned

samme vei som de kom opp. Fordelen var at de var på kjent grunn, og at de kunne sjekke hvordan det sto til med multer og blåbær.

Det var mamsen veeeldig godt fornøyd med, og kommentaren hennes til bildebevisene, var som på face book: TRYKK PÅ LIKER!

Puh - jammen ble det ganske mange bilder, men sånn er det bare når Kristin-tante, Cinco, Shabby og Zippi er på tur!

Fjell- og hagevandring

Mandag 20. juli

I formiddag kjørte mamsen og meg Kristin-tante, Zippi og storguttan et stykke opp på Håkvikdalsveien, de hadde nemlig tenkt å gjøre et

nytt forsøk på å finne steinhytta. Foreløpig ser det ikke lyst ut; vi har allerede hatt et par telefonsamtaler med turleder'n og da viste

hun ikke helt hvor de var. Det blir nå spennende å se bildene derfra i alle fall - og kanskje mamsen klarer å finne ut hvor de har vært.

Vi ble ikke med på dagens tur; jeg har så vondt i ene bakfoten at jeg noen ganger går bare på 3 bein. Mamsen klarer ikke å finne ut hva

som er galt, og hvis jeg ikke er bedre i morra, da blir det en tur til dyrlegen. Håper bare ikke han skal klemme så alt for mye på den lille

foten min. Men vi har nå hatt en fin dag her hjemme, og vandret rundt i hagen og sett til både potet, jordbær, bondebønner, erter, krydder,

tomat og agurk. Ja, og så all blomsterprakten. Men eppletrær og stikkelsbærbusker har vi ikke sjekket - de skal vi gjøre etter middag en gang.

Hvis vi ikke drar til Farmen og griller. Og kjenner jeg mamsen rett, er det nok grillinga som frister henne mest!

Bildene over er fra forrige gang Kristin-tante & co leitet etter steinhytta. Under er et knippe bilder fra mamsen, Gråpus og min sin hagevandring.

Lite nytt

Søndag 19. juli

Det har ikke skjedd så veldig mye her ute på Skjomnes søndre de siste ukene. Nå er det snart 4 uker siden vi sa

adjø til Jippie-gutten, og fortsatt er det helt uvirkelig at han ikke er her sammen med oss. Det ble skrekkelig tomt

etter "rød-rampen" som kunne terge en stein innimellom, men likevel var verdens snilleste "storebror". Hans make

blir nok vanskelig å erstatte, det er vi i hvert fall enige om mamsen og meg, men jeg er nå av den oppfatning at en ny firbent venn, finner sin vei inn i hjertene våre uansett rase eller kjønn - og vi har faktisk god plass der til mer enn én venn.

Kristin-tante og de to storguttene har vært en del og fartet rundt omkring. Det har blitt et par fine langturer på fjellet "vårres", men jeg tror hun må få litt fart på bruksarbeidet med Cinco så hun slipper å ringe mamsen for å spørre om hvor de er... Egentlig var hun på leitings etter ei steinhytte som ligger et sted oppunder Dronninga, men den er jo ikke helt

enkel å få øye på innimellom all gråsteinen, så hun vandret på kryss og tvers over både Littletuva, Stortuva og Peppartuva uten å finne hytta. Men hun fant nå veien hjem, takket være Cinco og Shabby; hun sa bare "finn mormor"...!

Cinco og Kristin-tante har forresten vært en tur i Tromsø også. Ja, ikke akkurat i Tromsø by, men i en "fremmen"-skog noen mil søraførr. Der konkurrerte de i bruks, og sporet gikk bare lekkert. Vant klassen gjorde de, men opprykket uteble, for vakker-prinsen rota det skikkelig til på lydighetsdelen. Nå har de lagt seg i skikkelig hardtrening med lydighetsbiten - og meldt seg på ei treningshelg nordaførr i tillegg; neste konkurranse er nemlig i august en gang og da vil de ha opprykk. Vi har ikke tenkt oss på treningshelga, men vi blir gjerne med nordover konkurransehelga, for vi har jo sett på bildene hvor koselig de hadde det forrige gang Senja Hundeklubb arrangerte konkurranse.

Vi har nå fått oss et par fine langturer, vi også; blant annet to dager i nydelig sommervær på Skjomfjellet og det er jo ikke å forakte. Der kunne vi springe så mye vi orket på både berg og snø. Legg til grilling, godbitsøk eller et avkjølende bad i krystallklart fjellvann - hva mer kan et hundehjerte ønske seg. Nå er jeg jo ikke noen ihuga isbader, så jeg nøyde meg med å fukte småtærne, men det var nå mer enn mamsen gjorde. Hun lå for det meste paddeflat bortover berget og ble rødere og rødere både foran og bak. Det var nesten så hun måtte sove i stående stilling et par netter, men jeg syns ikke synd i henne; hun burde vite at sol og vind i 800 meters høyde kan være en farlig kombinasjon.

Men i Storskogen vår, dit har vi ikke lyst å gå riktig ennå - til det er det for mange Jippie-minner der.

Tilbake til RullRundt.com