Februar -09

Ja, ikke misforstå - vi er ikke stålfornøyd for at vi er "alene" hjemme. Det er nå også bare mamsen som er så fornøyd, og det er fordi vi har hatt

mange knallgode treningsøkter så langt denne uka. Først mandagskvelden med kjegla, avstandskommando og en kort, men veldig bra fri ved fot.

Tirsdag var mamsen i dårlig form, så Jippie'n fikk være med Kristin-tante på fellestreninga og hun skrøt fælandes mye av jyplingen. Men Cinco og

Shabby fikk ikke mye skryt i går formiddag da de jagde Gråpus opp i et tre - og der ble han sittende både lenge og vel. Han kom nå ned til slutt, men

jeg kan love han skulte stygt på de to store da han kom smygende inn kjøkkendøra for å få mat.

Sent i går kveld var vi ute på "raid" igjen; tror vi trente minst tre-fire forskjellige plasser og flinke var vi alle fem. Mamsen prøvde forresten kjegla

på full lengde med Jippie'n og hva tror dere skjedde da; jo, jyplingen spurtet ut og sto som ei påle. Da ble det nesten julaften, da! I morres ble det

ingen treningsøkt på noen av oss; Kristin-tante og de to store skulle kjøre grytidlig avgårde til Ballangen for å være valpepassere. Der blir de i hvert fall til

søndag, men det er nå farbar vei mellom Skjomnes og Ballangen og kjøreturen tar ikke mer enn 20 min så de kommer nok på kveldens fellestrening.

Formiddagen brukte mamsen, Jippie'n, Zippi og meg til en koselig tur i Storskogen. Akkurat passe temperatur og nysnøen som var kommet i

løpet av natta, var ikke vanskelig å forsere - ikke engang for oss med korte føtter. Jippie'n har forresten veeeldig lyst å erte Zippi - tror nesten han syns

det er gøy med gnellinga hennes - og da blir jeg så eitrende sinna at jeg hopper opp og henger meg fast i halen hans. Men bryr han seg - neida, han

bare rister litt på svansen og vips, så ligger jeg på alle fire og spreller i en snødunge. Nå skal vi i hvert fall ta en velfortjent ettermiddagshvil - så vi er

våken og utvilt til kveldens trening og påfølgende lufterunde sammen med Kristin-tante og de to store før de setter kursen sørover mot Ballangen igjen!

Livet på Skjomnes søndre har nå begynt å normalisere seg igjen, og i går fikk de tre store samt Zippi sin etterlengtede skogstur. Men Jippie'n,

han syntes visst synd på mamsen og meg som satt alene igjen, for han snudde da de var på toppen av lia og tok strake veien hjemover. Mamsen

ble rimelig forbauset da jyplingen plutselig sto utenfor døra - glad og fornøyd. En ting er nå helt sikkert; mamsen og meg var mektig glad for at

m mamsen hadde forventet, jeg "virket" ikke i det hele tatt - og Jippie'n syntes alt annet enn mamsen

var interessant; andre hunder, tisseflekker, Johnny, ja, til og med en bærsjepose som noen hadde mistet, var mer spennende enn både lek og godbit!

- Smerte, sa mamsen og så ble vi stappet tilbake i bilen. Neste forsøk gikk heldigvis bedre, så alt håp om flere treninger er nok ikke ute...

I går ble det både skogstur og "istur" på Håkvikleira. Der var det visst både glatt og kaldt. Mamsen og meg foretrakk nærområdet rundt huset, for

ikke blåste det så alvorlig og glatt var det ikke i det hele tatt. Det ble forresten to turer på "glatta" for de store. Kristin-tante mistet mobilen på

den første turen, og måtte tilbake for å lete etter den før floa kom. Og lykke på jord; der lå den bare - og etter litt lading virket den til og med.

Vi har forresten hatt to morra-treninger som gikk bare gullegodt; kjegla funke helt toppers og mamsen er godt fornøyd med utførelsen av avstands-

kommandoene - nå tror hun det er på tide å øke avstanden. På innkalling med stå, har hun funnet ut at det måtte litt nytenking til, og det kan se ut

som at det virker bedre. I hvert fall starten - så får vi se om fortsettelsen blir like bra. Vi blir nok å teste metoden litt mer ut i løpet av helga. Men

nå skal vi snart ta en tur opp i Håkvikdalen og se hvordan det går med det nye klubbhuset. Mamsen regner med at det blir en kaffetår å få til

eplekaka vi har med - og jeg regner med at det blir ei fin fristund i det flotte turområdet. Det blir nok bilder i morgendagens blogg etter den turen!

Onsdag 18. februar: Sent i går kveld kom endelig de to langveisfarende hjem igjen, og sent eller ikke - det var nå rett godt å ha de tilbake.

Eneste som var litt synd, var at det ble dårlig med fellestrening; dit kom vi akkurat da de andre var ferdigtrent og klar til å forlate trenings-

plassen. Vi fikk nå sagt hei - og at vi blir å komme på torsdagstreninga. Det er helt knallsikkert, og like sikkert er det at jeg og skal trene da.

Før Jippie'n, for det er bestandig han som blir tatt ut først, og det er en smule urettferdig syns nå jeg da.

Det var forresten ikke bare treninga som ble tull med den dagen; mamsen hadde middagen klar allerede tidlig på ettermiddagen, men de fikk

ikke spist den før det nesten var leggetid. Leiebilen måtte jo først og fremst leveres, og før det måtte den både tømmes, støvsuges og tanken fylles.

Tror nesten Kristin-tante var ganske så sliten etter den lange kjøreturen; i hvert fall sov de unormalt lenge neste morra. Vi hadde både vært ute på

tisserunden og trent litt før de kom "ramlende" ned trappa. Da først fikk vi høre ALT om hvordan de hadde hatt det i Selbu. At det hadde vært et

toppers opphold, kunne vi se med selvsyn etterhvert som vi fikk sett gjennom de vel 1000 bildene mamsen måtte legge inn.

Til takk hadde kristin-tante stekt vafler og kokt kaffe til vi sto opp fra middagsluren. Det passet utrolig bra; for plutselig kom menneske-søsken-

barnet mitt, Magnus og pappa'n hans. Så kom Viggo med is og godterier. Og til sist kom Roy Helge også. Så det ble en skikkelig besøksettermiddag.

Torsdags morra hadde vi ei flott treningsøkt på veranda'n. Først jeg litt, så Zippi litt og til sist Jippie'n litt. Han fikk se at mamsen plasserte en godbit

på kjegla og så gikk de noen meter tilbake. Men akk og ve; kan love jyplingen ble lang i maska da de snudde seg tilbake mot kjegla- for godbiten

Men så - endelig - etter at frokosten var fortært, ble det en skikkelig skogstur på de tre store. Ja, og så Zippi da. Ikke meg, jeg forholdt meg

hjemme for å lade batteriene til kveldens trening. For ikke vet jeg hva det er for en PLAN mamsen har funnet på, men hun har visst klokketro

på at den blir å virke. Det hørte jeg nemlig hun sa til Kristin-tante ved frokostbordet i morres!

Nei, nå tror jeg det er på tide du kommer hjem - og det ganske så kjapt - livet på Skjomnes søndre er nemlig ikke

helt det samme uten deg. Hør bare her: Søppelbøtta er full. Oppvaskmaskinen er full. Vaskemaskinen er full. Til

og med ovnen er full. Av aske. Det eneste som er tomt, er kjøleskapet! Skjønner du...

Neida, fullt så ille er det vel ikke, men vi savner deg fælt her nord! Mamsen sine små "frøkenturer" er på langt nær

nok for oss som er vant til skikkelige langturer flere ganger i uka. Ikke har det blitt skikkelig dreis på treningene

våre heller, men det har nå vært verst for Shabby-gutten. Vi andre har jo fått våre små, daglige treningsdoser - og

sånn rent personlig, så synes jeg jyplingen har gjort gode fremskritt. Spesielt på kjegla! Men innkalling med stå

har vi ikke trent på i det hele tatt, der vil mamsen vente til du kan være medhjelper.

Godt var det nå imidlertid å høre at verdens vakreste "fant tonen" med sin Avita. Får håpe det kommer mange,

vakre lender-bebiser, så ikke turen har vært helt forgjeves. Det blir i hvert fall noen spennende dager frem til

rundt 20. april, for det er vel i den tida småttingene blir å komme til verden? Forresten ikke glem å hilse fra oss

Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer - først skal mamsen bake ei eplekake og så skal vi på vår daglige

"frøkentur" i Storskogen. Håper bare ikke elgene krysser stien vår; de har nemlig vært ganske så nærgående

her noen dager nå. Og dessuten har de forsynt seg grovt av epletrærne. Mamsen syns nå de kunne nøyd seg med

rips og solbærbuskene, men det er jo ikke så enkelt all den stund de er begravd under et par meter snø!

Hmmm - nå sitter jeg her og funderer litt i mitt stille sinn; skulle ikke bare mamsen sendt inn den avsløringa der avsløringer egentlig hører hjemme - for

eksempel Se og Hør eller Her og Nå. De er jo ganske glad i den slags lesestoff - og så betaler de for det i tillegg. Det kunne vært noe i disse magre etter-

juls-dager. Men når sant skal sies, så ble mamsen en smule overrumplet da jyplingen med største selvfølgelighet spaserte oppå salongbordet og gikk litt

i ring - før han, etter beste evne danderte mest mulig av kroppen sin på løperen. Men hvor lenge var "Adam i paradis".... Nøyaktig lenge nok til at

Maria fikk knipset den nye "bordpynten" og mamsen husjet han tilbake til der han hørte hjemme - nemlig i kurven ved siden av ovnen.

Ellers så snakker nå mamsen og Kristin-tante sammen minst en gang for dag, vi er jo litt spente her nord om det blir noe or'nings mellom Avita og Cinco.

Men den Cinco-gutten er nå noe for seg selv; han foretrekker visst fortsatt den utkåredes mamma - i hvert fall trives han veldig godt på tur sammen med

henne. Kristin-tante skrøt forresten fælt av hvor fint det var i demses skog - hun kunne gå milevis uten å treffe en eneste tobeining. Skogsfugl derimot,

det var det nok av. Men bare for å ha sagt det; de har nå ikke vårres fjell - og skogsfugl det har nå vi óg... Så det så!

Akkurat bildene under her - de er fra oppholdet hos Foxy og Luna Lady i Mosjøen - det e' der de har sånne steikanes gode vafler og elgkjøtt!!

Siden Cinco ikke ville lage bebiser med Avita akkurat der og da, bar det avgårde til dyrlegen i går ettermiddag. Og så lot Cinco-en dyrlegen gjøre "jobben".

Men han slipper nok ikke så lett unna; i dag skulle de først prøve å la naturen gå sin gang og hvis ikke det funket, ja, da blir det en ny tur til dyrlegen i

kveldinga. Det lureste er nok å gå langt unna gården slik at vakkerprinsen hverken hører eller ser de andre hundene, for egentlig er han ganske så

sjenert av seg - selv om det ikke bestandig virker sånn. Hvordan resten av denne dagen ble, det blir jeg nok å skrive om i morra. Helt sikkert!

Stakkars småfugler, ekorn og alle andre skogens dyr, sier bare jeg. Nå er det nok vanskelig for dem å finne maten sin under alle snødungene, for her

har det snødd nesten i ett i 48 timer - omtrent like lenge som Cinco og Kristin-tante har vært vært på reisefot. Mamsen er helt overbevist om at det

neppe hadde snødd så mye hvis de hadde vært her. Akkurat det tror jeg nå bare sånn passelig på; værgudene styrer nok den biten godt uten innblanding.

Vi er nå likevel heldige som har en Viggo til snø-skuflehjelp; uten han hadde ikke mamsen kommet så langt avgårde - da hadde hun nok måttet hentet fram

en annen kjøredoning. Akkurat nå er forresten han i Ballangen hos Jørn og tar bilder av Tara-valpene, men etterpå kommer han hit - ikke bare for å måke snø,

han skal spise middag her sammen med Karina, Kristoffer og Joakim. Og mamsen lager svinesteik m fløtegratinerte poteter for det tror hun alle blir glad for.

I hvert blir vi det; for kaaaanskje det blir en liten smakebit igjen til oss og. Det hadde nå ikke vært meg i mot.

Okke som - etter å ha måket hele gårdsplassen tok Viggo de store med på skogstur, og det var nå både de og mamsen glad for. Middagen smakte forresten

helt fortreffelig, det kan jeg skrive under på etter å ha fått diverse smakebiter sammen med kveldsen min. Men årsmøte ble det dårlig med for

mamsen uten at det hadde noe med middagen å gjøre; mamsen var bare pottetett i alle kanaler og syns ikke det var noe hyggelig å skulle sitte på

møte med snufsenesa. Hun hadde nå likt å fått referat derfra da, men heldigvis ringte Kristin-tante og hun kunne fortelle at Cinco-gutten ble både årets

Mamsen er fortsatt tett, men hun kledde seg litt ekstra godt og så labbet vi avgårde oppover bakken. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å forlate veranda'n

uten hennes hjelp, men hjalp det at jeg sto og pep. Ikke det spøtt - hun bare snudde ryggen til å fortsatt og gå, og jeg måtte pent streve meg ned

helt på egen labb alle fire trinnene. Det gikk jo bra da, og etterpå var det bare deilig. I hvert fall så lenge jeg holdt meg i sporene bak mamsen. Men oppe

på sletta suste jeg forbi henne og sprang så lett som ei fole bortover stien. Sola så vi også et lite gløtt av mellom trærne, så det er håp "i hengende snøre"!

Vi har forresten snakket lenge med Kristin-tante etter at vi kom hjem, og hun hadde og vært på tur i Selbu-skogen. Cinco var ikke så veldig interessert

i nærkontakt med Avita; han likte visst mamma'n hennes bedre - og de to sprang fornøyd sammen på tur; hun sprang faktisk fortere enn han,

fortalte Kristin-tante, og det enda hun er ei "gammel dame "på 11 år. Får håpe han gjør det han skal etterhvert da - det er jo litt langt å kjøre dit

ned bare for å gå tur. Nå gjenstår det å se om det blir trening på oss i kveld; det avhenger av hvor tett i nesa mamsen er, men det er lov å håpe.

Søndag var det morsdag - og iiiiskaldt - og hverken mamsen eller meg hadde lyst å gå tur i Storskogen engang. Mamsen styrte forresten med

middagslaging mesteparten av formiddagen; hun hadde nemlig lovet middagsgjestene en ekstra god middag - og det ble det; hvitløksmarinert okse-

stek m/soppstuing og gulrotpapardelle. Den steika smakte ikke ille, og det gjorde visst ikke multefromasjen til dessert heller. Akkurat den var nå ikke

spesielt interessant for oss firbente - vi foretrekker helst blåbær eller krøkebær plukket rett av lyngen.

Det ble nå likevel en liten luftetur på oss, og både Kristin-tante og mamsen passet på å få seg ei lita treningsøkt i garasjeanlegget til Høgskolen, der

er det nemlig ikke glatt og sent på søndagskveldene er det nesten ingen trafikk der heller. Jippie'n trente først på kjegla og det gikk ikke så aller verst.

Da var det litt mer plunder med innkalling m/stå. Mamsen prøvde med ballbytte, men det funket heller dårlig. Jyplingen var fornøyd med den ballen

han hadde, så der må hun nok finne på noe annet lurt. Lufterunden etterpå tok vi på Grindjord for der er det fint oppkjørt løype - med skaresnø - helt

Tror nesten det var enda kaldere mandagen. Vi var en tur på treningsplassen vår for å se på de flinke småtassene på valpekurset, men østavinden

bet godt i nesa. Mamsen var egentlig ikke særlig stemt for noe trening, men jammen klarte ikke Kristin-tante å lure henne ut av bilen, så det ble ei

treningsøkt den kvelden også. Mest kontakt og det gikk bare lekkert. Jippie'n fikk en runde med kjegla og det så nesten ut som han har begynt å

forstå hva den øvelsen går ut på. Etterpå var vi og hentet leiebil til Kristin-tante og Cinco for de to skulle kjøre til Selbu dagen etter og vi kan jo ikke sitte

De skulle jo egentlig kjøre avgårde på tidligmorran, men sånn ble det nå ikke. Ikke denne gangen heller, og klokka ble nærmere 12 før de la avgårde på

den lange veien til Selbu. Mamsen var ikke helt glad; hun bekymret seg en smule for det dårlige været som var meldt, men det ble visst ikke så ille.

Sikten over Saltfjellet var bortimot lik ingenting, men de kom nå over og er i skrivende stund i god behold i Mosjøen hos Laila og Karstein. Der koser de

seg bare verre; Cinco med to søte damer og Kristin-tante med vafler - det er noen som har det!

Vi som er igjen hjemme, har vært en liten svipptur på fellestreninga. Liten fordi det sto litt henting og bringing på "timeplanen", litt fordi det blåste

småj... og litt fordi Jippie'n funket dårlig i dag. Han hadde - helt plutselig - ingen sitt -bli, men reiste seg og labbet like godt etter mamsen. Enda hun hadde

sagt bliii. Det likte hun dårlig, men jeg tror nå det var et engangstilfelle. Det blir nok noen repetisjoner likevel på bli-momentet, det regner jeg med.

I morra er det årsmøte i klubben, og hvis ikke mamsen er alt for mett etter middagsselskapet, blir det nok bytur på oss. Kanskje vi til og med får ei lita

treningsøkt på Høgskole-taket. Det går nemlig ikke an å trene utfor huset vårt akkurat nå for der er det kommet nok en halvmeter med snø. Stakkars

Viggo som hadde måket så fint i går; det er vel en viss fare for at han må til pers i dag igjen også.

Cinco og Kristin-tante regner forresten med å være hos "daten" sin i morra - kanskje sent på ettermiddagen en gang - regner med vi får rapport

Hvor godt kjenner du Jippi-ay.com og hans nærmeste?
1) Vi er en flokk på fem firbente, hva heter den aller minste?
		Joho.com
		Jo-hoo.com
		Ju-huu.com
		Jo-hooo.com

Make A Quiz - Take This Quiz - View Scoreboard

Jammen ble det ikke en aldri så liten formiddagstur i Storskogen vår. Det var rett og slett ganske deilig bare å kunne springe rundt omkring og ikke

måtte gjøre noe spesielt. Elg og hare så vi bare sporene etter, men ekornet fulgte med oss - det hoppet fra tre til tre hele turen og var visst ganske

så nysgjerrig på hva det var vi holdt på med. Ikke så rart egentlig, for vi er jo ikke akkurat lydløse når vi ferdes i skogen. Mamsen var ikke med; hun

ryddet seg ferdig på rommet - og lagde varm lunsj til Kristin-tante og seg - for de var invitert på middag litt sent på ettermiddagen.

Mamsen var som vanlig stappmett etter middagen, men så smakte det og særdeles godt med boknafisk, flesk, gulrot og potet samt den gode ostekaka

til kaffen etterpå. Det var nok en medvirkende årsak til at hun var litt i tvil om hun egentlig hadde lyst å trene. Jeg fant det i hvert fall mest behagelig å

holde meg innendørs; det var jo bikkjekaldt ute med frisk østavindssno og 12 minusgrader. Jippie'n derimot, han brydde seg ikke hverken om sno eller

alle minusene. Han var nemlig helt med, så etterpå var hun ganske glad for at hun ombestemte seg. Litt snuselysten sånn helt i starten, men med litt

lek mellom han og mamsen, forsvant den lysten og de hadde en alldeles super kontakt- og fri ved fot-økt. Kristin-tante og Cinco skal forresten delta

på helgesamling med schäferhundklubben, så for resten av oss blir nok helga ganske rolig. Men etter kveldens værmelding, gråter nå ikke jeg av den grunn.

Etter mumlinga på hjemturen fra tirsdagens fellestrening å bedømme, burde nok mamsen valgt godstolen. Og bare for å ha sagt det; det var ikke meg som

var grunn til den mumlinga, for jeg var ikke ute av bilen i det hele tatt. Ikke før på lufteturen etterpå! Derimot var Jippie'n ute - ett sekund eller tre.

Eller kanskje det var litt lenger, men han kom i hvert rimelig kjapt tilbake til bilen igjen og ikke hørte jeg noe skryt om flinkegutten heller.

Det var ganske mange på treninga; først var det valper og så var det blanding av litt ungt og litt "gammelt". Noen av dem var garantert hokjønn,

det var mamsen brennsikker på, for Jippien sto limt fast på enkelte flekker og skalv i leppa verre enn Arafat. Og da de endelig fikk kontakt og skulle

trene avstandsøvelser, var det en nykommer som trodde de kunne hilse på. Men mamsen vil ikke hverken hilse eller leke når de er på trening, og når

nykommer'n ikke ville gi seg, ble mamsen en smule sur og det likte ikke Jippie'n. Han trodde nok at det var hans "feil" og prøvde det meste han har

lært for å blidgjøre henne - bortsett fra det hun ba han om. Heldigvis kom Roy Helge dem til unnsetning, og de fikk ei positiv avslutning på treninga.

Det ble ingen skogstur på oss i går, i stedet valgte mamsen å prøve og få orden på den digre, nyvaskede klesdungen som har lagt på kommoden hennes

gudene må vite hvor lenge. Det gikk vel ikke helt etter planen; i hvert fall syns ikke jeg at dungen hadde minket så synderlig mye, men så var hun

nå litt til og fra med å lage noe ekstra godt til middag. Egentlig hadde vi en middagsinvitasjon i går, men så kom det noe i veien og i stedet var det vi som fikk en

middagsgjest og da benyttet hun selvsagt anledning til å gjøre litt ekstra stas på gjesten - og dessuten er jo også husets tobente beboere glad i god mat.

Senere på kvelden kjørte vi til byen for å ta ei lita treningsøkt. Først tenkte vi på å teste ut "flekkene"/kontakt på treningsplassen vår, men der var

det valpekurs, så i stedet kjørte vi helt inn til byen hvor vi fant en fredelig parkeringsplass i Taraldsvik. Der ble det ei 10 minutts treningsøkt med

innkalling, stå og ballbelønning. Det fungerte kjempefint; eneste minuset var iskald østavindskuling - de stakkars 3 kuldegradene kjentes mer ut som 15.

På tur mot sør igjen var treningsplassen vår ledig, og da ble det noen minutters trening der og.

Litt kontakt og fvf som fortsatt ikke funket helt bra. "Flekkene" var mer interessant enn både mamsen og leken. Etter litt "godsnakk" ordnet det seg, og

innkalling med stå etterpå gikk ikke så illeverst. Det ble også et noen vellykkede turer ut til kjegla før vi avsluttet med et par klasse II-hopp som i hvert

fall Jippie'n kunne gjort bedre. Men allerflinkest var nå meg - på godbitsøket under kveldens siste lufterunde i Grindjordskogen. På veranda'n i morres

derimot, trente Jippie'n på avstandskommando - og han forflyttet seg ikke en millimeter. Innomhus, på dørstokken mellom stua og entreen, tok han ei

superbra innkalling med stå, så nå er mamsen spent på kveldens trening. Er det henne - eller "flekkene" som er mest interessant.

Så mye som har skjedd siden sist jeg skrev noen ord, er jeg neimen ikke sikker på at jeg får med meg alt og det er i hvert fall best mamsen setter inn alle de ubrukte bildene helt til sist her i bloggen. Noen har hun jo allerede brukt på å sette inn nye forsidebilder på oss alle fem. Det kan vi takke Maria for; hun har nemlig kjøpt seg nytt fotoapparat og det måtte selvfølgelig testes. Kristin-tante sitt apparat holder forresten på å si takk for seg, og jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det kommer til å bli når hun får nytt og skal begynne å prøve det ut.

Forrige søndag var vi på middag- og valpebesøk hos Tara i Ballangen. Det vil si; ingen av oss firbente fikk middag - og ikke så vi noe til valpene heller - men vi hadde en kul tur likevel, for vi fikk både luftet og trent oss på en "skummeltspennende" plass. De tobente måtte i hvert fall ha fått noe veldig-veldig godt til middag, for mamsen snakket ikke om annet på hele hjemturen - og ikke ville hun ha kveldsmat heller.

Mandag og tirsdag var jeg og de store på skogstur. Ikke mamsen, for hun måtte være hjemme og vente på "skiftedamene". Nå er hun heldigvis myyye bedre og trenger ikke få skiftet mer enn to ganger i uka. Lykke på jord; sier nå hun om den saken, og dermed blir det fullt treningsprogram igjen. Tror nesten jeg og hiver meg med på treningskarusellen; ikke for å konkurrere da, mer for å holde meg i form - og så får jo mamsen litt ekstra trim. Jippie'n var forøvrig ganske flink på tirsdagens fellestrening. En smule ukonsentrert i starten, men han hanket seg fint inn og fvf var lite å utsette på etter det.

Onsdag husker jeg ikke, rett og slett, men torsdag var det i hvert fall klubbkonkurranse og der var de selvsagt med både Cinco, Shabby og Jippie'n. De to sistnevnte gikk klasse II og Cinco klasse I. Han og Shabby ble best i hver sin klasse, men Jippie'n var nå ganske flink som klarte en 3. plass. Egentlig gikk mamsen med han mest for å se hvordan han, for det første taklet å konkurrere, og så for å se hva de trengte å trene mest på. Det var vel for å si som sant er, det meste. Ingen skikkelig innkalling med stå eller kjegle; der har de mye jobb igjen. Finpuss trengs også på avstandskommando og klasse II-hoppet. Det positive var at jyplingen lå på fellesdekken med skjult fører. Litt urolig, men han lå!

Egentlig skulle vi feiret Kristins bursdag fredag. Det ble det heller dårlig med ettersom bursdagsbarnet forsvant på trening og ikke kom tilbake før lenge etter at gjestene var gått hjem. Tror nesten mamsen var litt småsur, men de ble nå enige om å prøve på nytt neste dag, så da ble det både nydelig bursdagsmiddag og selskap med kaker, brus og godterier. Og godt var nå det. De store fikk seg forresten en fin tur i fjæra også den dagen, og jeg kan love at Zippi så ikke ut etterpå. Hun hadde rullet seg skikkelig i råtten tang - og luktet deretter - så hun måtte rett i badekaret, for mamsen nektet plent å slippe henne inn på soverommet og opp i nypålagt sengetøy.

Egentlig gjorde vi ikke noe ekstra i går. Mamsen laget mat, Kristin-tante og vi firbente fikk oss en fin formiddags-skogstur og kvelden ble brukt til ei aldri så lita treningsøkt utenfor Rimi, Ankenes før vi avsluttet dagen med en "mørketur" i Grindjordskogen. Men jeg vet noe veldig spennende; noen jeg kjenner veldig godt skal kanskje bli pappa - og det gjør sikkert ingenting at jeg forteller at mamma'n heter Avita! Og under her ligger bildene fra hele den siste uka!