Mandag 29. desember

J.....kjedelige romjulsdager

Det har neimen ikke vært noen lystige romjulsdager her ute på Skjomnes søndre. Eneste gangene mamsen har vært utfor døra, har vært på våre

aller nødvendigste tisseturer - ja, og så når hun har måttet til sykehuset. Og der har hun vært nesten dagstøtt; foten hovnet opp til nesten

dobbel størrelse og det gjorde  vondt enten hun lå, sto eller satt. Først prøvde de med penicillin. Det hjalp ikke, og da var det bare en ting å gjøre;

stingene måtte fjernes så alt "gørret" fikk kommet ut. Det ble visst en skikkelig "hestekur"; mamsen stakkar gikk nesten i sjokk så vondt var det, og

det enda hun hadde 10 mg morfin innabords. Den virket ikke før lenge etter at hun var kommet hjem. Men hun fikk nå sovet godt den natta!

Men Cinco-gutten har jammen fått "svinge" seg i romjula; først var han og Kristin-tante en hel dag sammen med schäferhundklubben og trente. Det

var visst for at vakkerprinsen skulle få mer selvtillit - akkurat som om han trengte det. I mine øyne - og ører - har han  såvisst ingen mangler på

det området. Heldigvis var han nå ikke blitt høy på pæra, i hvert fall var det ingen merkbar forskjell som jeg har merket noe til. Men Kristin-tante var

såre fornøyd med godklumpen sin.

Hun var en smule fornøyd forleden dag også; da var han skikkelig råflink og jeg ble nesten litt stolt over "storebror'n" min. Han og Kristin-tante til-

bragte nemlig mesteparten av dagen i kalkgruvene til Franzefoss Bruk i Ballangen. Sammen med Redningshundene hadde de ruintrening i gruvegangene,

og der vil jeg tro vakkerprinsen hadde bruk for litt ekstra selvtillit. Det var visst ganske så mørkt og skummelt; de måtte både opp i høyden og

klatre over, under og smyge seg rundt alskens rare og farlige hindringer - og alt foregikk kun i lyset fra hodelykta til fører'n. Egentlig er de litt heldige

som får anledning til den slags trening; det kan de takke lokal-lagsleder'n for Norsk Schäferhundklubb og Norske Redningshunder, Tore Nicolaysen for.

Dagene har nå heldigvis ikke bare vært traurige; vi har fått oss noen skogsturer sammen med Kristin-tante og det hjelper jo litt på. Og i går kveld fikk

mamsen en særdeles hyggelig oppmuntringshilsen fra verdens koseligste treningskamerater. I tillegg fikk hun og Kristin-tante en postpakke fra trivelige

Kari og Linda i formiddag. Det var koselig det, selv om det egentlig var en julegave som nok hadde hadde vært på "ville" veier, men hva gjør vel det så

lenge den kom dit den skulle til sist. Det lure med den gaven er at mamsen behøver ikke kjede seg; nå har hun både tovebrett og tovenål, men det

blir nok ei stund til hun klarer å lage like fine figurer som Kari og Linda - da må de nok komme nordover og kurse henne litt først!

Og i morra tidlig skal mamsen tilbake til sykehuset igjen, og da håper jeg foten er myyyye bedre. Hvis den er det og ikke er for ille vondt,

da blir vi å dra opp i Håkvikdalen for å kose oss noen timer med kaffe, kaker og gode treningsvenner!

Fredag 26. desember

Slutt på julesnøen

Isj og æsj - nå som vi hadde det så lyst og fint - og plutselig var all den fine, hvite snøen vekk igjen. Tilbake var bare stålis og gresstuster.

Det var kjedelige greier, det. Heldigvis fikk vi oss et par turer i "snøskogen" takket være Kristin-tante og det var rett deilig. Mamsen er jo

ikke akkurat så mobil at det gjør noe - hun sitter fortsatt for det meste i ro på en stol - hvis ikke, ligger hun bare rett ut med foten til værs.

Og jammen tok det sin tid å få den foten i orden igjen; først en ny operasjon 19. desember, så tilbake på sykehuset lillejulaften og nå ser det

ut for at hun må tilbake ennå en gang. Vet ikke om såret gror, for foten er så hoven at den ser mest ut som en dårlig sydd kjøttrull. Sikkert er

den ganske vond også, så det er vel egentlig ikke å forundres over at hun ikke har vært med på skogstur.

Jula i år ble i hvert fall helt ulik alle andre juler jeg har feiret; ikke virket mamsen og ikke var Maria her - hun feirer ikke jul i år, men ferier i Marokko

og bare gjett om jeg er spent på hva hun har med til meg.  Kanskje jeg får en bit tørket kamelkjøtt eller noen andre spiselige

fremmedlands-godterier. Mamsen håper på krydderier, for det vet hun de har masse av - og den er helt knallfersk og myyye sterkere enn de

"tamme" krydderglassene hun har på hylla.

Ikke hadde vi noe ordentlig juletre heller. Tenk det! Mamsen bare lånte Maria sitt bittelille tre og plasserte det på spisebordet. Det var så lite at

skulle vi se treet, måtte vi legge julegavene bak det, men sann mine ord; til neste år skal jeg nok sørge for at et stort, skikkelig juletre er på plass og

det skal ha både lys og masse pynt på seg. Da tenker jeg mora mi kommer i sånn julestemning at det blir Delfiakake på bordet også.

Men vi har hatt myyye god mat i hyggelig lag, gaver har vi også fått, så det har nå ikke vært så aller verst julefeiring likevel. I morres fikk vi til og

med trent litt lydighet på veranda'n, og vi var riktig flinke alle tre, om jeg så må si det selv.  Vanligvis pleier ikke Zippi bry seg med treningene våre,

men nå har hun visst oppdaget at det er ensbetydene med godbiter og da vil hun være med, så nå er vi tre som "går" i dekk når mamsen ber om

det. Jippie'n trente både avstandskommando og apport med godt resultat. Eneste minus er at han tjuvstarter på første kastet - så nå må de trene

på at han venter til kommandoen kommer. Det blir i hvert fall ikke før i morra tidlig, for nå skal vi straks ha middagsselskap. Det gleder jeg meg til...

så ha ei fortsatt God Jul!

Torsdag 18. desember

Ny-nytt fra Skjomnes søndre

Nå er det gått sånn ca ei uke siden forrige gang jeg skrev noen ord, så da er det vel på tide med litt oppdatering av hva vi har holdt

på med her ute på Skjomnes søndre. Det er i hvert fall ikke trening som har "stjålet" tida vår, for vi har nesten ikke trent en tøddel siden

sist vi skrev. Men turer - det har vi vært masse på både i Storskogen vårres og "Elgskogen" som den er omdøpt til for tiden, like i

nærheten av Skjombrua.

Elverks-folkene holder på å skifte noe greier på traséen der; så de har kjørt opp rene autostradaen til vårs (eller kanskje for å få fraktet

opp utstyret sitt) - og felt masse trær til elgen. Ingen tvil om at det ekstra kosttilskuddet ble satt pris pris på. Jungeltelegrafen funker

øyensynlig også i våre skoger; ikke mindre enn fem-seks små flokker med elg beiter fornøyd på godsakene - bortsett fra når vi kommer

halsende med myyye lyd og høy fart. Men nå som mildværet har slått til for fullt, er den flotte "veien" vår blitt til ei skikkelig isgate, og

ettersom mamsen ikke liker seg helt på glatta, får nok elgene ha "julematen" sin i fred. Enn så lenge!

Ellers har dagene gått med til diverse juleforberedelser; utenissene er på plass, litt kakebaking, husvask og sosialt samvær med familie

og venner har vi og fått tid til. Mamsen oppdaget forresten at kalkun, det var billig det - og ettersom vi firbente gjorde nesten hva det skulle

være for en smakebit, kjøpte hun like godt en skikkelig sværing, stekte den og delte hele greia opp til godbiter, men mesteparten er havnet i

porsjonsposer i fryser'n - i påvente av kommende treningsøkter.

Men anskje vi får trent på Høyskoletaket i byen allerede i kveld - hvis ikke mamsen har det for travelt siden hun skal inn på sykehuset i morra

tidlig. Tror hun gruer en smule for akkurat den biten, og det skjønner jeg egentlig godt; denne gangen får hun to sår som skal stelles og gro -

og hun som ikke har fått det første til å gro ennå. Så nå krysser vi potene for at de grønnkledde får med seg alle uhumskhetene og mamsen

slipper unna stråling og cellegift. Det ville vært den aller beste julegaven vi - og henner - kunne fått!

Onsdag 10. desember

Gammelt nytt fra et hyggelig opphold på Hamar

Det er nesten så jeg skjemmes; nesten 3 uker har passert siden vi kom hjem fra Hamar og det har ikke stått ei linje om hvor

flott vi hadde langt der nede sør i landet vårt.  Men ikke har jeg vært i slag, og mamsen enda mindre; hun har mest sittet på en stol

- når hun ikke har vært på sykehus eller hos legen sin. Tror kanskje det hadde vært lurt av henne å fulgt legens råd etter operasjonen

om å belaste foten minst mulig, men nå ser det heldigvis ut til at såret har tenkt å gro.

Egentlig var det en sinnsykt lang kjøretur vi la ut på vinterstid, og vi fikk da også merke Kong Vinter til fulle allerede et godt stykke før

vi nådde Trondhjem. Heldigvis hadde vi en god og trivelig stopp hos Laila og Karstein i Mosjøen. Bare synd det ikke var mere tid, men snøstorm og null sikt er ikke akkurat mamsen sitt favorittvær når hun vet at hun skal over diverse fjellpartier. Hun  var faktisk ganske så stille et snes mil - men hun svingte og "dirigerte" både oss og møtende trafikk, og da i særdeleshet trailerne. Det var i hvert fall en lettelse at været "snudde" innen vi nådde Hjerkinn,  det høyeste punktet på Dovrefjell. Derfra til Sveastranda camping var det supert vintervær - noen småkjølige, forblåste minusgrader, men stjerneklart og nydelig måneskinn. Selv mamsen klarte å slappe av såpass at hun fikk seg en lenge etterlengtet kaffetår. Været må nok ta litt av skylda for at vi var 7-8 timer på "overtid", da vi endelig svingte inn på campingplassen sent torsdag kveld. Ikke mye tid til overs for opplading til fredagens konkurranse akkurat; det var bare å hoppe i loppekassa og få seg noen velfortjente timers søvn.

Vikingeskipet  21. november kl 08.30: Samling rundt ring 14. Heldigvis ikke så alt for mange tilskuere for de 23 lettere stressede førerne som klargjorde seg til lydighetskonkurransen - og deriblant var vakkerprinsen til Kristin-tante samt en nordnorsk "naken"-toller.

Cinco skulle først "i ilden". Han var mye mer berørt av støyen rundt ringen enn mora hans hadde forventet, og ekstra ille ble det, da det ble skikkelig slossing rett ved siden av ringbandet. Men han hanket seg fint inn og klarte en 2. premie.

Jippie'n stakkars, taklet ikke forholdene i det hele tatt, og det gjorde for øvrig ikke mamsen heller. Han ville bare ut og bort vekk fra ringen

og ei konsentrert, bortimot ugjenkjennelig mamsen. Hadde det ikke vært for at den koselig dommerdama fikk mamsen til å smile litt, så hadde de nok brutt løpet allerede etter andre øvelsen. I stedet jobbet hun så "svetten rant" - uten at det ga noe særlig utslag på premieringa. Det ble bare en 3. premie - og jumboplass på han. Litt kjipt å kjøre så langt ,og ikke få vist hvor flink han egentlig er. Men etterpå hadde vi det veldig koselig. Først en kjapp handlerunde på Gjøvik og så en herlig lufteleketur på campingplassen før Janne og Trond kom på besøk.

Lørdag var det ikke noe å gjøre for oss i Vikingeskipet, og i stedet ble dagen brukt til trivelig samvær både inne og ute sammen med verdens kjekkeste Alexander, Ann-Cathrin og Cincosøster Alfa-Alfa. Alle var koselige, men Alexander var aller koseligst; akkurat passe stor for meg, og veldig flink å leke, så vi lekte masse sammen. I hvert fall bra mye til meg å være, og det kjentes litt godt å vite at han også ble å være med på utstillinga dagen etter.

Tidlig en søndag morgen var vi der igjen. Pent plassert ved ringen der de hollandske gjeterhundene skulle bedømmes - 8 vakre og stolte jenter og gutter. Først inn var juniorgutten Aspehaugens Bravo Araq som fikk rødt og hederspremie. Deretter var det tid for kullsøsknene Aspehaugens Alfa Archo og Aspehaugens Alfa Cinco å entre ringen. Cinco-gutten likte seg ikke noe bedre der enn i fredagens ring; han syntes dommer'n var vemmelig og hadde ingen planer om å vise seg fra sin beste side. Det gjorde derimot kullbror Archo og han slo da også Cinco og fikk tittel'n Norsk Vinner-08.

Jippie'n stilte i juniorklassen for siste gang, og ble best av alle juniorguttene, men uten CK ble det ikke flere venstresvinger på han den dagen, men mamsen var godt fornøyd med rødsløyfer, hederspremie og en finfin kritikk av jyplingen. Det aller hyggeligste som skjedde der, var imidlertid at Jippie'n fikk hilst på søstra si; Foxy og jeg fikk hilse på nettvenne mine: Ozzy og Gullik. Det var kult, det! Og de var akkurat like koselige som jeg trodde, både de og mamma'ne deres.

Det ble forresten en laaang dag i hallen; Kristin-tante nektet plent å forlate området før siste bod hadde pakket sammen og lysene ble

slått av. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun gikk ut i bilen med hendene fulle av diverse kupp! Men sånn er det bare med henne, og nå blir det jo ei stund til neste gang vi skal ut å farte. Tror jeg.

Heldige oss var invitert hjem til Jannes mamma på besøk og dit gikk da også veien etter Vikingeskipet. Den mamman var snill altså; selv hadde hun en kjempestor og en vanligstor hund, i tillegg til var jo Janne og Trond der med sine fire vofser og så oss da, så der var det et skikkelig hundehus. Kjempekult! Heldigvis hadde hun et stort, deilig hus med ei diger, inngjerdet tomt rundt, så vi kunne springe fritt så mye vi bare orket. Og mamsen syntes det var helt himmelsk å få lov å sitten i en sofa med kaffekoppen og røyken. Det var kort og godt ei toppers avslutning på ei trivelig helg!!!

Hjemturen gikk veldig greit; litt iset veidekke, men ellers klart og fint vintervær. Dessuten hadde vi følge med Janne og Trond helt til Trondheim, og det likte mamsen særdeles godt, for da ble det et ekstra kafèbesøk på henne. De nådde til og med Sparkjøp halvannen time før stengetid. Egentlig greit, syns nå jeg - sånn med tanke på kontantbeholdninga. Vi kjørte til langt ut i de små timer før det ble overnatting på Namdal hotell i ei kjempekul leilighet. Det var sinnsykt mye elg i det området,  og på morraturen luftet vi oss sammen med noen av dem som beitet i "nabo"-hagen.

Det ble ikke så mange stopp på den siste etappen; mamsen ville sikre seg at vi nådde siste ferga - og det gjorde vi. Gudskjelov! Men det ble dyktig seint før vi kom oss i seng den kvelden og.  Siden har dagene stort sett gått som de pleier; litt tur, litt trening og mye kos. Kristin-tante og mamsen har fått ut alle nissene, julegardinene er hengt opp og det er ekstra lys i alle vinduer, og jeg synes det er kjekt nå i mørkeste tida. Nå er det litt julebakst som står på programmet, ja, og selvfølgelig en ekstra omgang med tua, så er det klart for ribbe og multekrem. Håper i det minste at mamsen er god  til da; hun må nemlig inn og skjære mer av foten og det bare fem dager før julaften.

Heldigvis spiser hun nå ikke med føttene, så hun får nok i seg ribbe denne julaften også!

Tilbake til RullRundt.com