Lørdag 30. august

Og sånn går nå dagene...

Og ettersom det snart er slutt på august måned, er det vel på tide med ei aldri så lita oppdatering av våre ymse gjøremål de siste 14 dagene. Ikke det at vi har gjort så mye innmari spennende; dagene, går stort sett i samme tralten, men litt skjer det nå innimellom også her på Skjomnes søndre. For eksempel forrige helg, da skjedde det ganske mye sånn egentlig. Det første som skjedde midtveis i den uka, var at mamsen klarte å knekke et ribben; noe som medførte høylydt "mjauing" etterfulgt av noen saftige gloser som ikke egner seg på trykk. Etter det har hun nesten ikke vært seg selv så vondt har hun hatt enten hun skulle røre seg eller puste - for ikke å snakke om å hoste - og da hjalp det ikke engang om hun prøvde å holde fast på ribbenene. Vondt var det uansett.

Det dumme med akkurat den hendelsen, var at Jippie'n og hun både skulle konkurrere i lydighet i Kiruna og gå blodsporkurs i Botn, der klubben hadde treningsleir. Sta og egen som hun er, ville hun selvfølgelig ikke gi slipp på noen av delene og fredag formiddag bar det avgårde med fullpakket bil. Heldigvis hadde vi god tid og slapp å stresskjøre, det ble tid både til lufteturer og litt handling underveis, eneste forskjellen fra tidligere Kiruna-turer var at Bjørkis - en av de beste dyrebutikkene vi vet av - ikke ble beæret med besøk. Det var nok en smule rart for Kristin-tante.

Konkurransen foregikk på Kiruna Brukshundklubbs flotte treningsområde. Sånn burde alle klubber ha det - inngjerdet område og så lenge konkurransen pågikk, var det bare ekvipasjen, dommer'n, ringsekretæren og skriver'n som befant seg innenfor gjerdet. Alle fellesdekkene ble tatt først, og Jippie'n lå i første pulje. Oi-Oi-Oi- tenkte jeg, da jyplingen spratt opp like fort som han la seg. Men mamsen ga en ny kommando, gikk i fra og så var vi visst like spente alle sammen. Ble han liggende - eller ble han å gjøre som på Mo; reise seg og tusle rundt på plassen. Det gjorde han ikke - enda hunden ved siden av reiste seg og gikk sin vei! Han lå sine to minutter og og denne gangen ventet han på kommando før han satte seg opp. Likevel ble det ikke bedre enn 7 poeng - og det syns nå jeg sånn rent personlig var litt vel strengt da.

På tannvisninga fikk han full pott, og det var mamsen veldig glad for. Han har jo, for å si det pent, hatt en tendens til å ville ha nærkontakt med den som kommer for å hilse på. På lineføringa har jeg sett kroppen i bedre utførelse; snuselysten ble større enn lysten til å følge mamsen og da ble han selvfølgelig også hengende litt etter henne og på dekk under marsj, skulle en tro det var en sørgemarsj han var ute på så tregt som det gikk. Men stå under marsj hadde i hvert fall gitt en 9-er - hvis det hadde vært en dekk under marsj! Dermed var første nullen et faktum. Innkalling gikk helt ok, og at apporten ikke gikk bedre, får mamsen ta på sin egen kappe. Hun skulle hørt etter hva ringsekretæren sa, i stedet for å nærmest stappe apporten i munnen hans.

Siste øvelsen var hopp, og det trodde mamsen var ren plankekjøring. Så feil kan man ta! Jippie'n satt pent da hun gikk fra. På andre siden av hindret ga hun kommando'n og hva gjorde jyplingen; han tuslet pent og pyntelig rundt hoppet og inn på hennes venstre side. Såre fornøyd med seg selv. Men mamsen fikk lov å ta et nytt hopp - uten bedømming - og da viste han plutselig hva han skulle gjøre - og gjorde øvelsen helt korrekt. Det hjalp bare ikke. O ble det også på den øvelsen. Heldigvis for mamsen - og oss andre som hører til husstanden - ble nå det endelig resultatet mye bedre enn på Mo; de fikk en tredjepremie med  128,5 poeng og hun lot være å "gå i kjeller'n" selv om jeg nok tror hun hadde tenkt seg dit en aldri så liten tur sånn med helt med det samme. Mamsen syntes forresten det var så koselig å være sammen med Kiruna-folkene at hun ville ha med seg alt - også premieutdelinga selv om det bare ble trøstpremie denne gangen, men dermed ble det nesten natt før vi startet på "hjemturen" til Botn.

Og jammen ble det sent gitt den kvelden - eller rettere sagt morra - før vi fant køya; 03.30 for å være helt nøyaktig. Ikke rart de ikke nådde noen fellesfrokost den morran, det var bare å hive på seg skogsklærne, ta med hund, sporsele og en kaffetår og gi seg i vei. Stakkars mamsen, hun strevde hardt for å holde følge med resten av kursdeltagerne, men heldigvis skjønte kursleder Helge at det ikke var bare - bare å gå fort med et brukket ribben og hadde ikke Kristin-tante vært så snill å bære sekken og hjelpe til med henting av hund, så hadde hun nok gitt opp hele kurset. Men de klarte det og Jippie'n var skikkelig flink; gikk alle sporene så det suste og fant den ekle elgskanken hver gang. Han var såre fornøyd med det, og jeg var såre fornøyd med å slippe. Tror nok jeg overlater den formen for hundesport til jyplingen, jeg nøyer meg med å gå helt vanlige spor - aller helst et sånt med godbiter til slutt.

Ellers har det blitt lite turer denne uka. Mamsen har fått beskjed om å ta det med ro, og det har hun stort sett gjort. I hvert fall helt til i går; da klarte hun det ikke lenger og vi dro avgårde til fjells i finværet. Men vi dro bare til Lappviklemmen, det er ikke så langt å gå der og mamsen kunne sitte rundt i terrenget og plukke blåbær. Bare gjett om det var en deilig dag. Trent litt innimellom har vi også gjort, men bare kort-korte økter - uten at jeg gråter av den grunn. Egentlig skjønner jeg at hun vil trene; Jippie'n skal jo konkurrere igjen neste lørdag - hvis mamsen klarer å gå da. Det er ikke helt sikkert for onsdagen skal hun på sykehuset å skjæres i en fot og da er det ikke sikkert hun klarer å gjennomføre alle planene. Tror nok det kan være lurt å teste det ut før konkurransestart!

Mandag 18. august

Utstillingspause?

Nå tror jeg mamsen har bestemt seg - heretter blir det å konsentrere seg mer om lydighet, og da i særdeleshet konkurranselydighet, enn utstillinger. Cinco er jo blitt internasjonal champion og trenger ikke gå flere venstresvinger. Jippie'n syns to- og firbente rundtomkring på trening og konkurranser er mye koseligere enn i og utenfor utstillingsringer og jeg er egentlig mest glad så lenge mamsen og meg og resten av flokken er samlet. Det har vi nå forøvrig vært hele den siste uka og sånn blir det i tida fremover også.

Vi hadde forresten et par knallbra treninger i forrige uke; vi fikk trent på de fleste øvelsene til lp I og mesteparten gikk helt knirkefritt. Bortsett fra at Jippie'n er begynt å bompe borti mamsen på innsitten, så det måtte de jobbe litt ekstra med. Tror heller ikke hun stoler helt på fellesdekken hans, og det er jo ikke helt bra med tanke på at det

ikke er så lenge til han skal konkurrere, men hun har jo muligheten til å stå over fellesdekken og likevel få teste ut om de andre øvelsene sitter som de skal på en konkurranse.

Fredag var vi med på ei lita rallyoppvisning på taket av Storsentret, og om jeg må si det selv - jeg var ganske flink. Gikk løypa nesten helt ut, men så ble det litt "skummelt" når vi kom så nært alle folka og fremmede hunder at da satte jeg meg bare ned og nektet plent å røre meg. Men mamsen "lurte" meg med videre og når jeg fikk hilst på noen av de tobente, så var de jo ikke skumle i det hele tatt. Ikke hundene heller. Jippie'n brydde seg ikke om hverken det ene eller andre - ikke engang når det kom en DIGER "elg" - jyplingen gjorde det han skulle og hilste mer enn gjerne på både "elg" og folk.

Dagen etter var vi på skogstur og jeg kan love at vi fikk trimmet oss skikkelig: vel 10 timer i myr og lyngbakker satte sine spor ikke bare i våre veltrente føtter, Kristin-tante og mamsen virket unektelig noe stiv i ganglaget ned de siste kneikene. Men du verden for en herrrlig dag det var, og de tobente var minst like fornøyd som vårs med dagens fangst. Nå er det minst 5 store beger øremerket jula -08 i fryser'n. Vinter'ns blåbærforsyning er ikke kommet i hus ennå, der venter mamsen på fjellbæra så det blir nok et par turer til fjells igjen om ikke så alt for lenge. Akkurat nå holder forresten jegerfolkene på å telle ryper og mamsen ville ikke være noe dårligere - hun telte minst 13 ryper, 3 orrhaner, 5 orrhøner, 3 ørner, 2 fjellvåker og x antall ravn, for de var så mange at hun kom helt ut av tellinga. Men hun kommer ikke til å fortelle hvor hun var, for hun liker fuglene mye bedre i skogen enn på middagsbordet.

Og under kan dere se hvordan vi hadde det i går kveld da mamsen måtte "kjede" seg på møte mens vi fartet rundt i byen og hadde det gøy!

Torsdag 14. august

Full klaff i Finland

Jammen ble det litt av et resultat for firkløveret som dro til Tornio i Finland sist fredag: Cinco ble både finsk champion og internasjonal champion og Jippie'n fikk cert og ble best i rasen av alle de 23 tollerne som passerte for dommer Harri Lekhonens "argusøyne".  Mamsen var kokfornøyd - og det enda hun ikke skjønte ett ord av det som sto på kritikken. Finsk er ikke akkurat hennes sterke side, men heldigvis var den finske "ulvedamen" der også, og hyggelig som hun er, oversatte hun alle godordene hans til svensk og det har jo ikke mamsen problemer med å forstå.

Denne gangen "oppførte" bilen seg helt som den skulle, og de hadde en kjempetrivelig tur både de 60 milene sørover til Tornio og på retur. Ekstra koselig var det at Maria kasserer og Tommy hadde tatt turen til Marias hjemplass og den er bare noen få mil unna finskegrensa, så der ble det både luftings på de firbente og kaffe med nydelig multeterte og vaniljekrem på de tobente. Men det var nære på at de gikk glipp av godsakene; som vanlig klarte de å kjøre feil og før de viste ordet av det var de på full fart over brua som forbinder Sverige og Finland sammen. Men de dreide bare rundt den finske tollstasjonen og returnerte i samme fart som de kom. Etter det fant Maria det tryggest å sende Tommy ut på hovedveien og så fikk han det "ærefulle" oppdraget å ekskortere dem resten av veien.

Mamsen hadde bestilt overnatting på Sangis camping, og trodde de skulle bo i et rom inne i huset ettersom alle hyttene var bortbestilt, men sånn var det ikke, for de skulle bo i en fjøs. Og maken til fjøs fins ikke - i følge mamsen - kjempekoselige rom med egen inngang, dusj/toalett, ovn, kjøleskap og TV; det manglet absolutt ingenting. Fjøslukt var det i hvert fall ikke, det nærmeste av den sorten, var når "noen" slapp ut litt ekstra gass og da var det nå heldigvis bare å lukke opp vinduet et minutt eller tre.

Det ble forresten en særdeles trivelig utstillingsdag; Maria og Tommy var "upartisk" heiagjeng - og dessuten viste de av de beste og billigste butikkene - velegnet til å korte ventetida med før gruppefinalene tok til. Der ble det riktignok ingen heder og ære; det var rett ut for begge to. Ingen gråt av den grunn, i stedet feiret de alle de gode resultatene med en bedre andemiddag på en av Happarandas mange kinarestauranter.

I stedet for å rase avgårde nordover rett etter utstillinga, tok de ei ekstra overnatting og kunne starte på hjemturen skikkelig uthvilte og med et "hav" av tid til luft- og tissestopper; de hadde til og med tid til et besøk på Tomtemors kafè og grotter oppe på Luppioberget. Akkurat det satte nok Jippie'n og Cincogutten mer pris på enn all verdens rosetter og pokaler, men jeg sier nå som mamsen; alt til sin tid!

Men bare gjett om det var noen som var glade, da de endelig svingte inn på gårdsplassen hjemme på Skjomnes søndre rimelig sent søndag kveld. Det var i hvert fall lille meg. Zippi og Shabby hadde vel ikke direkte noen i mot at de kom hjem, de heller, men det var nok meg som savnet mamsen min aller mest. Nå er vi nå samlet hele flokken, og det skal vi være lengelenge. Heldigvis. Dessuten har mamsen lovet meg at jeg skal få være med til Vikingeskipet og da får jeg kanskje hilse på maaange andre papilotter. Det har jeg absolutt ikke noe i mot; og i særdeleshet blir jeg nok glad hvis  noen av de søte småfrøknene jeg kjenner fra nettet, også er der!

Nå er vi i hvert fall tilbake i treningsmodus igjen, og det trenes for fullt både på rallylydighet og "vanlig" lydighet. Først skal vi være med på ei oppvisning i byen vår under nattåpent. Der skal vi være med både Jippie'n og meg, og så skal jo Jippie'n ut i verden og konkurrere i lp I. Får bare håpe jyplingen er mer på stasjon enn han var på Mo i Rana. Går han som han gjorde på bytreninga i formidag, så vil jeg tro han klarer et opprykk til klasse II. Men det vil nå tiden vise. Spennende blir det i hvert fall neste lørdag - om mamsen er sluttet med hund og begynt med gullfisk i stedet.

Tirsdag 5. august

Ny måned og nye muligheter

Og så var det plutselig blitt august måned. Julidagene har forsvunnet nesten like fort som dugg for sola - og bortsett fra noen dager i forrige uke med en syk Shabby, har vi hatt det helt fenomenalt. Stakkars Shabby, han var så syk at det var med nød og neppe han klarte å reise seg. Det så nesten litt skummelt ut. Heldigvis - etter et dyrlegebesøk som konstaterte en bakteriell mage/tarminfeksjon, ei sprøyte, piller og pasta kviknet godklumpen til og nå er han nesten sitt gamle jeg igjen. Han har i hvert fall ikke hatt problemer med å følge med oss på tur.

Egentlig hadde vi jo tenkt å få til ei fellestrening torsdag, men den utgikk med dyrlegebesøket. I stedet ble det bare lufte/leketur med Tindra og det likte spesielt Jippie'n ekstra godt - som den sanne damevenn han er. Jeg liker jo og damer, da, men akkurat Tindra er litt i største laget for min lille kropp. Men jeg VILLE trene, og det ga jeg da høylydt uttrykk for. Så da ble det sånn: men da Jippie'n oppdaget at det var trening og godbit på gang, så hadde mamsen plutselig to hunder som gikk fri ved fot!

Fredag ble nok en fin turdag; ikke så langt avgårde, bare opp på Lappviklemmen i Sør-Skjomen. Sol var det også den dagen, det hjalp bare så lite all den stund det blåste iskald nordavind. Det var nok egentlig verst for mamsen og Kristin-tante som har heller dårlig med pels, vi firbente storkoste oss både i vann og på land. Mamsen stakkar, kunne ikke få stekt ferdig pølsene fort nok, sånn at hun kunne piltre seg tilbake til bilen og hjem til godstolen foran TV'n. Hun har forresten begynt å "rydde" litt på hjemmesida vår - maskinen truet med å si takk og farvel på grunn av alle bildene hun legger ut, og det enda hun har kjøpt seg mere plass.

Mora mi er forresten ei skikkelig bærplukker-dame, så det var vel ikke annet å forvente enn at det ble plukkebærtur i godværet dagen etter og da var det rett godt med nordavinden. Ikke ble det så alt for varmt og ikke var mygg og andre uhumskheter som svirrer i luften spesielt plagsomme. Kristin-tante og mamsen plukket - og plukket - og plukket. Jeg "plukket" også - ikke spann eller sånn - bare i munnen og når jeg ble lei av å få rusk i munnen, forsynte jeg meg bare av mamsens beholdning. Heldigvis for henne er ikke Jippie'n like glad i bær. Det ble rikelig med kosepauser underveis med mat, kaffe, vann og godbiter og det hjalp godt, for jammen er det tungt å gå på myrene. Vi var i skogen til langt på kveld den dagen, og mamsen var så sliten at da vi skulle ned de bratte bakkene til huset vår, satte hun seg like godt på rumpa og silte nedover mesteparten av veien.

Søndagen ble det nok en dag i Sørdalen - fortsatt med kald nord-aust og mamsen godt innpakket i langbukse og fleecejakke. Men den dagen hadde mamsen stekt kotelettene innomhus på Skjomnes søndre; hun var nemlig lei av å sitte og fryse mens hun ventet på å få maten ferdigstekt. Vi var nå ikke så alvorlig lenge der oppe på fjellet, i stedet tok vi ei lydighetsøkt nede i Skjomdalen - i langt bedre temperaturforhold. Sykkeltur ble det og på kveldstid for Jippie'n og Cinco. Det slipper  heldigvis jeg; av og til er det nå greit å være liten og jeg klarer meg godt uten den slags sportslige utskeielser.

Gårdagen ble for det meste tilbragt enten i byen eller sammen med mamsen foran data'n. Hun prøver å få skikk på sida mi, men det er ikke så helt enkelt. Det tar i hvert fall tid, men så blir forhåpentligvis resulatet bra. Sånn etterhvert. I dag tror jeg det blir tur til Ballangen, tror mamsen har lyst å sondere terrenget der hvor utstilling og konkurranse skal være først i september, men så er det jo sånn at fellestreninga starter opp igjen også i dag, og da tror jeg kanskje den er litt viktigere. I hvert fall for de som skal konkurrere i Kiruna om ikke så alt for lenge.

Tips andre om denne siden!

Tilbake til RullRundt.com