Mandag 31. desember

Romjul = best

Det er i alle fall min oppfatning. Ikke sånn at jeg har så mye å klage over hverken på adventa eller juledagene; det er bare at de siste førjulsdagene var mamsen rimelig stresset, og høytidsdagene gikk for det meste med til selskapelighet og familiekos. De mest nødvendige småturene våre uteble nå ikke - så det var vel egentlig mest treninga vi savnet. Godis har det i hvert fall ikke vært noen mangel på; ettersom mamsen stekte sånn ca 10 kg ribbe, fjernet fettet og delte resten opp i x antall godbiter.

Det har vi heldigvis tatt igjen - og de tre siste dagene har vi fått både i pose og sekk; det vil si vi har vært på kosetur og fått springe så mye vi orket; blant annet på "Farmen". Der er det rimelig trygt å springe løs - hele området er jo inngjerdet og med tanke på nyttårsaften og ukontrollert rakettoppskyting, syns mamsen det var en ideell plass å lufte på. Fint å gå tur ned til elva var det også - med litt skaresnø og 3-4 passelige kuldegrader.

Trene gjorde vi imidlertid ikke der, da dro vi i stedet til Store Monumenter og der har vi fått to intensive treningsøkter hver  - må jo ta igjen litt av det vi har tapt juledagene skal det bli noe fres over den kommende konkurransesesongen. Tror forresten ikke mamsen var helt fornøyd med innsatsen min; problemet er apportbukken - jeg har ikke lyst å holde den engang. De øvrige øvelsene er vi faktisk ganske så fornøyde med både hun og jeg.

Jippie'n var bare råflink - han sitter nesten klistret inntil mamsen sin fot på hver eneste holdt og skinkedekkene er - nesten - byttet ut med klaskedekker. Stå under marsj er litt mer variabel i utførelse, men det blir nok bra til slutt - i hvert fall håper mamsen og Kristin-tante at alle øvelsene er på plass til Harstad i april måned.

Onsdag 26. desember

Så ble det jul allikevel...

Og det merkelige er at alt var i rute - da kirkeklokkene ringte julen inn, var bordet dekket , mamsen nesten  like pyntet og glitrende som Marias juletre, gaver og gjester på plass; det var bare å sette seg til bords, nyte ribba med tilbehør og la julefreden senke seg over - om ikke stall og stue - så i hvert fall over verdens koseligste julehus - på Skjomnes søndre.

Mamsen og meg var forresten mektig stolt over Jippie'n, skulle ikke tro han hadde gjort annet hele sitt liv enn å feire jul. Han hadde litt lyst å smake på selve juletreet, men som den veloppdragne, unge "mann" han er, trengte han bare ett tilsnakk. Kuler, lys og gaver var ikke interessant i det hele tatt - ikke før papiret ble tatt av - da trodde "kroppen" han var kommet i himmel'n. Sååå mye deilig papir - og bare til han - det var lykke på jord, det.

I går ble det ikke noen ornt'li tur på oss - bare en liten "frøken"-tur på Gammelveien - og det er jo ikke mye å bli trøtt av for sprekinger som oss, derfor gjorde dagens 3-4-timers skogstur underverker. Litt nysnø under labbene, maaange spennende lukter og passe temperatur, godbitsøk og lek underveis; kan en hund ha det bedre...

Middagsselskap skal det være i morgen også, men kanskje vi rekker en aldri så liten tur i Storskogen vår mens lammesteika står og godgjør seg på langtidsteik; det blir i hvert fall ikke før etter at mamsen har fått ryddet bort julegave-"rotet" på spisebordet. Jippie'n har sikkert veeeldig lyst å hjelpe til med det; særlig de store,  franske konfekteskene mamsen fikk i julegave hos Maria, de har han nemlig siklet på mer eller mindre i to dager nå. Uten hell - så langt!

Mandag 24. desember

To laaange dager

Sent i går kveld - eller egentlig på begynnelse av dagen i dag - sa mamsen at de to siste dagene hadde vært lange som et vondt år. Og jeg som trodde den lengste dagen hadde vært allerede før helga. Sånn er det bare når man ikke kan holde hodet i ro på puta lenge nok til at fuglene har stått opp, og jul blir det nå uansett, selv om mamsen i "kampens hete" truet med å avlyse hele jula i år!

Men den gikk ikke - ikke i år heller - for nå er det julaftens morra, ribba er klar, fryser'ne er fyllt til randen med alskens godsaker, treet er pyntet etter alle kunstens regler og det lukter deilig grønnsåpe i hvert eneste rom. Det eneste som nå mangler, er juleduk, frukt og godterier på salongbordet, men det kommer nok på plass det også i løpet av formiddagstimene.

Trening har det imidlertid blitt heller lite av i disse travle førjulstider, det har knapt blitt tid til det faste morgenritualet vårt, men det lille som har vært, har i det minste vært jättebra - i hvert fall for min del. Jippie'n har og vært flinkegutt, men fortsatt "sliter" de litt med at han stikker av med apporten - minst en æresrunde blir det før avlevering. Det liker mamsen dårlig; godbiten uteblir og dèt liker i hvert fall Jippie'n dårlig!

Tur har det nå heldigvis blitt hver eneste dag -og ettersom det er frost- og snøfritt hos oss, har vi vært både i fjæra og Storskogen. Det er det i hvert fall ingen av oss firbente som har noe i mot - og for å si som sant er; måtte det bare vare til mai måned og det begynner å grønnes igjen.

Nå tenker jeg det er på tide å få Kristin-tante og storhundene ut av drømmeland - mamsen er sulten og har lyst på selskap med frokostbordet, og hvis vi er riktig heldige, blir det nok både tur og trening selv om det er Julaften - men det er jo ikke aften før om lengelenge og  kirkeklokkene har ringt.

GOD JUL!

Torsdag 20. desember

Nok en travel dag

Gårdagen ble ikke noe mindre travel enn tirsdagen, for det var nemlig den magiske dato'n mamsen hadde satt for å få  lefseleivene kjevlet ut , stekt og smurt - ellers ble det kjøpelefser på årets ut-og inn-kakefat. Nå har det seg nå sånn at lefsene sjelden finner veien tilbake til kjøkkenet - til det smaker de alt for godt, og da var ikke valget så alvorlig vanskelig; både Kristin-tante og Maria stilte til kjøkkentjeneste nesten før fuglene hadde tenkt å stå opp.

Og det ble kjevlet, stekt, smurt og smakt i mange timer - både av to- og firbente. Jippie'n var helt vill etter lefsedeigen og syntes det var blodig urettferdig at ikke han fikk være med å kjevle - han "fikk" knapt nok smakt på deigen før den moroa var over og han ble parkert vekselvis hos Kristin-tante eller Maria.

Han ble litt blidgjort da han fikk være med Maria da hun skulle bade, men det tok ikke mange minuttene før vi hørte henne hyle: Kom og hent krapylet!!! Stakkers Jippie'n - han viste jo ikke at det bare var henne som skulle ha det gøy i badekaret, og jumpet likegodt oppi til henne. Egentlig hadde det nå vært litt morsomt å vært flue på veggen akkurat da.

Heldigvis fikk han nå være med henne og Andreas i skogen for å finne et nytt - og større - juletre enn det mamsen hadde hentet, og det var minst like gøy som å bade - han var i hvert fall nesten like våt, men det var jammen Cinco-gutten også, for han fikk være med mora si i fjæra for å ta bilder av "Storhavet" vårt i storm - eller var det kanskje bare sterk kuling.

Uansett var det nå DIGRE bølger og jeg var VELDIG glad jeg slapp å være med. I stedet koste jeg meg sammen med menneske-søskernbarna, Kristoffer og Joakim som var på besøk sammen med mamma'n sin. Og de nystekte lefsene - de smakte bare nyyydelig. Det vet jeg ALT om - "alene hjemme"-hund sammen med lefsefatet og besøket som jeg var. En stakket stund!

Onsdag 18. desember

En travel førjulsdag

på Skjomnes søndre

Det har vært en rimelig hektisk dag her ute "på landet"; etter ei sylkort morgenøkt med oss firbente, ga mamsen seg i kast med krumkakestekinga - og hun hadde laget dobbel porsjon for sikkerhets skyld. Godt og vel tre timer tok det å fylle fire store kakebokser med verdens beste krumkaker - laget på ei godt over 100 år gammel oppskrift etter mamsen sin tippoldemor - og den oppskrifta er det ikke hvem som helst som får.  Men alle som kommer innom, får smake på resultatet -  det er lover jeg! Maria stakkar, hadde ikke før slått opp øynene, før hun ble satt i bollebaking igjen, for av gårdagens produksjon var det nesten bare lukta igjen! Snakk om å "hiv i hundkjeften" - men så vel var det nå ikke!

"Noen" hjalp til med å rydde i papirkurven - og når det var gjort, måtte mamsen rydde etter dem. Men var det noen som brydde seg, neida, de to peningene koset seg bare fortsatte med sitt "arbeid". Det var kanskje like greit egentlig; at de underholdt hverandre i stedet for å "hjelpe" til med bakinga. Det tror jeg i hvert fall ikke mamsen ville likt.

Et skikkelig renselsesbad hører også med til juleforberedelsene: og i dag var det Zippi og meg som måtte til pers. Det var nå helt greit for min del, jeg var nå ikke så alvorlig skitten, men Zippi-jenta stakkar, hun så ikke ut; full av kvister, gress og jord etter gårdagens skogstur, så hun brukte sikkert dobbel så lang tid som meg på badet - og det var slett ikke fordi hun er jente!

Etterpå det gikk mamsen i gang å dremle; for hun har to glassbilder som helst skal være ferdige til mandag 24, og da passet vi firbente anledningen til å slappe ltt av. Men hvor lenge var Adam i Paradis og vi i Drømmeland; kanskje en knapp time før det bar ut i bilen og avgårde til Sverige  sammen med Kristin-tante og Maria. Bare ikke meg og mamsen, for vi måtte rydde kjøkken,  lage morgendagens lefsedeig og kose oss med kald ribbe og krumkaker. Men jeg er ganske sikker på at det kommer noen bilder med dagens svenske-"fangst" - det ville forundre meg særdeles mye hvis det ikke gjorde det!

Søndag 16. desember

En toppers adventssøndag

Etter å ha kjedet oss gjennom en lang, våt og vindfull lørdag, ble søndagen dessto morsommere; Kristin-tante tok hele hurven med seg og gikk til skogs. Og vi gikk langt - og lenger enn langt - nesten helt opp til snaufjellet. Og innen vi vendte nesa hjemover, var det blitt ganske så mørkt. Bra for Kristin-tante var det i hvert fall at all isen var regnet bort - ellers hadde hun nok havnet på "rattata" i de bratte unnabakken ned til huset vårt. Og sånn hadde vi det i formiddag...

mens Maria og mamsen stekte boller, diverse  julekaker - og sørget  for deilig, hjemmelaget bollesuppe til middag. De hadde visst hatt det utstyrtelig morsomt mens de holdt på, de var i hvert fall ganske flirfull da de bød på smaksprøver av serina- og colakakene. Kristin-tante skjønte mindre enn ingenting da hun skulle smake på ei serinakake som er hennes favoritt av småkakene. Den smakte helt som colakake. Og colakakene smakte mistenkelig likt serinakeke. Kanskje ikke så merkelig all den stund mamsen ikke klarte å holde rede på hvilken deig som var hva. På Marias spørsmål om hun var sikker på at det var rette deigen, bare snøftet mamsen at selvfølgelig viste hun det... Men kakene ble gode de - bare man lot være å se på de!

Og heldige oss: Roy Helge og Ronny hadde kjørt kurs for Ofoten Fuglehundklubb i helga, og det var fortsatt over en time igjen av halleia; den kunne vi få lov å benytte hvis vi hadde lyst på ei ekstratrening. Det ble vi kjempeglade for, og så snart siste kakebrettet var tatt ut av ovnen, satte vi kursen mot Grønlihallen og der fikk vi oss nesten en times "matnyttig" moment-trening. Det var kult, det - med to fellesdekker til avslutning. En med meg og Shabby og en med Cinco og Jippie'n. Og der lå vi bare som 4 tente adeventslys. Men jammen gjorde det godt med en liten middagshvil sammen med mamsen etterpå!

Fredag 14. desember

Årets julegave

til mamsen, det sørget Jippie-Ay. com for -  11 dager før julaften og 12 dager før 7- månedersdagen tok han appellmerke med glans - er nesten så jeg er en smule stolt av "lillebroren" min! Men så har de nå trent en del, de to - nesten hver eneste dag i alle de 22 ukene som "kroppen" har hatt bostedsadresse Skjomnes søndre. Litt nu og litt da, morgen, middag og kveld, alene eller i fellesskap - men det er vel ikke helt rett å kalle det trening - i mine øyne har  de to tertingene mest lekt og hatt det gøy sammen.

Sånn egentlig tror jeg nok mamsen hadde bestemt seg for å prøve på merket allerede før vi dro på rallytreninga onsdag. Jippie'n var helt med - nesten fra første øyeblikk - og da var vel ikke avgjørelsen spesielt vanskelig å ta. Og så var de i gang. Tannvisning først; og mamsen grudde seg nok aldri så lite, for Jippie'n er så sosial at det nesten er for mye av en god ting - og hun var litt redd han ikke ville sitte pent. Men det gjorde han, og viste de flotte tennene sine gjorde han og - så det ble 10 blank på den øvelsen.

Lineføring og fri ved fot gikk og bra - et par småvims innimellom på begge øvelsene trakk noe ned på karakteren og de endte på 2 x 7,5. Samme karakter fikk de på helhetsinntrykk, og det var nok fordi mamsen hadde en del - unødvendige vil nå jeg si - dobbelkommandoer, og dommer Roy Helge ville ikke gi dem "noe gratis". Det syns jeg han gjorde helt rett i, bedre å være litt for streng enn for snill.

Innkallinga har jeg sett bedre, og han slår i hvert fall ikke meg der - foreløpig. Heller ikke på stå under marsj, selv om han fikk 8,5, så tror jeg nok jeg har en bedre bråstopp. Dekk fra holdt og  enkeltdekk i 2 min ble  begge 7,5, og også der brukte mamsen en del unødvendige dobbelkommandoer, det regner jeg med hun legger av seg til neste konkurranse. Totalt ble det rundt 155 poeng og det er ikke godt å si hvem som var mest stolt på merkeutdelinga torsdag kveld; Jippie'n, mamsen, Kristin-tante eller Roy Helge! Etterpå var det kaffe og sikkert seks forskjellige kaker; bare sjekk den digre kaka midt på kaffebordet - for anledningen pyntet med hvit duk, og det kostet ikke medlemmene ei krone; for det er dere ærlig verdt - var Roy Helges hyggelige melding til forsamlingen.

Ellers har vi vært bare på småturer denne uka; såpeglatt føre har ikke fristet til de store utskeielser på utetreningsfronten. Innendørs har vi våre faste, små rutiner, og de følger vi nå stort sett enten det er jul eller påske, og det går helt fint å kombinere kakebakst og moment-trening. Litt verre blir det med julegavepakking, og tror dere ikke mamsen "glemte" at hun hadde lagt meg i dekk-bli, og der lå jeg, og lå jeg, og lå jeg. Helt til hun eeendelig fikk øye på meg og sa: Nei, men Jo-Hoo-gutten, ligger du fortsatt der...  Tror nesten hun prøvde å gjøre det godt igjen, for jeg fikk både lekestund med skinnet og ekstragode godbiter.

Men nå nærmer jula seg styggfort - og fortsatt står det ganske mange gjøremål på mamsen sin gjøre-før-jul-liste. Det går seg nok til med "god manns hjelp" - eller egentlig Marias hjelp, for nå er det bare noen få timer til hun er på plass igjen på Skjomnes - og både mamsen og oss andre gleder oss "sinnsjukt". Julefeiringa hadde i hvert fall ikke blitt den samme uten henne og julegrøten med mandel til lunsj - så får heller mamsen bære over med at frøkna foretrekker spaghetti fremfor ribba!

GOD HELG!

Juletre-henting!

Søndag 9. desember

Det ble heller dårlig med juletre-fangst i dag; ikke fordi vi ikke fant noe som var fint nok, det var bare sånn at dagens plan måtte vike for andre - og mer presserende - gjøremål. Kristin-tante og mamsen var bortimot fri for "giftpinner", og enn så lenge er det norske  prisnivået  nesten synonymt med  grensetur. Heldigvis er det jo mange dager igjen til jul, så det blir nok juletre fra Storskogen vår i år og.

Det var bare de to store som ble med til "søta bror". Zippi, Jippie'n og meg holdt oss hjemme sammen med mamsen - i tilfelle hun kjedet seg. Ikke at det så slik ut akkurat, der hun for som en liten virvelvind rundt omkring med støvkluten - bare avbrutt av en liten dekk her eller en stå der - og  det bare for at ikke vi skulle kjede oss. Og at Jippie-Ay skulle la stuegardinene i fred!

----------------------------

Og så ble det juletrehenting! Tror nesten Kristin-tante kjørte sitt eget rallyløp oppover E10 - hun brukte i hvert fall på langt nær så lang tid på turen som hun pleier, og siden det fortsatt var mulig å se hvor de verste isflekkene var, ble det likevel en koselig adventstur i Storskogen på oss alle.

Men det var nesten helt mørkt før mamsen endelig klarte å bestemme seg for hvilket tre som var finest - og bare for å ha sagt det; vi var ikke enige - jeg syns det var både lite og pjuskat. De pinglegrene vil i hvert fall ikke holde, hvis Maria skal pynte det - ikke en gang til lysene. Tror nesten vi blir nødt til å ta en ny skogstur og se etter et mer velegnet emne. I dagslys sånn at mamsen slipper å "slenge" seg fra gren til gren nedover bakkene - nesten som et lite ekorn.

Julejakt

Lørdag 8. desember

I dag har vi hatt en skikkelig kul dag for vi har vært med Kristin-tante og mamsen på jakt! Med fotoapparatet - for mamsen bare sutret og klagde over at julestemninga var totalt fraværende. Utelys, utenisser, staker i vinduene både her og der, ja, hun hadde til og med kokt kjøttrull - og smakt - for om muligens kjøttrullduften ville få frem den rette julefornemmelsen. Men den gang ei. Det hjalp dårlig, så derfor la vi avgårde på en tidlig lørdag-formiddagstur - på julejakt! Klikk på bildene for større format!

Først dro vi til Store Monumenter; der var det heller dårlig stelt med julesteming. Ingen nisser, lys eller annen pynt, bare regn, sklett og vind og det passet nå bedre til oss 5 tissetrengte og "lufthungrige" hunder enn ei bykledt mamsen med damestøvletter i stedet for de sedvanlige snejoggisene med brodder og "hundeklær".

Vi kjørte videre - sørover -  for å se på alle de små "lysslottene" langs E6 - visst var det mye fint - men det var ikke før all julegodisen i hyllene på Bunnpris i Ballangen lyste mot henne at julefølelsen kom krypende. Og ingen må tro at de to handleglade "tøttene" kom tomhendte ut derfra; på et øyeblikk var bilen full av plastposer inneholdende alskens nødvendigheter for ei god jul - i ordets rette betydning.

Men det var først på Torvet i Ballangen sentrum at den skikkelige, gode julefølelsen kom; musikk, nisser, store tobente og små, nissekledde tobente og et diiiigert juletre med masse lys som  ble tent akkurat da vi kom. Det likte mamsen, det. Og Jippie-ay!

Siden han er helt splitterny av i år, var det kjekt at han også fikk lært seg julestemning, mente mamsen, men egentlig tror jeg han blåste en lang marsj i hele stemninga; godteposene og de små tobente var mye mer interessante. Og det er jeg hjertens enig i; særlig når det gjelder godteposene. I morra blir det en ny jakttur på oss - og da er det juletre det skal jaktes på - så det blir helt sikkert en fin-fin dag for oss firbente - ikke med godiser fra pose, men fra mamsens bortimot utømmelige godislomme.

Bursdag og julejubileumsfest

Torsdag 6. desember

Av og til er verden litt urettferdig. I dag er det både bursdag- og julejubileumsfeiring, og jeg får ikke være med - i hvert fall ikke på julejubileum, for det er bare for de yngste i Dronninga Hundesportgruppe, og sånn egentlig så har jeg vel ikke så fælandes lyst til akkurat det heller. Bursdagsfeiring blir det vel litt bedre med, ettersom det er "lillebanet" til mamsen som fyller år - og det skal han gjøre hjemme hos vårs. Vi får ikke lov å si hvor gammel han blir, men da han ble  født, var  nesten tre fjerde-deler  av det 1900 århundre historie...

Okke som - det ble en munter morgenstund på Skjomnes - den unge mann fikk selvsagt overrakt gaver, og da lo han godt, for i en konvolutt lå det blant annet en 200-lapp. Kanskje ikke spesielt morsomt akkurat det da, men saken var at han hadde lånt 200 av mamsen - og gitt henne det tilbake. Så lånte Kristin den, og ga den til bursdagsbarnet, som igjen ga den til Kristin for at hun skulle kjøpe potet for han. Men da mamsen sto opp, viste ikke hun det, så hun pakket den inn sammen med de øvrige gavene. Nå har Kristin fått den selvsamme 200-lappen med seg på handlerunden - så da venter vi i spenning på om det blir potet på bursdagsbarnet.

Mamsen har forresten bakt både ei stooor og ei lita sjokoladekake. Den store er til Dronninga-ungene og den lille er til mamma-ungene. Bløtkake med multekrem til fyll har hun også laget - så kanskje, kanskje jeg får en liten smak sånn ytterst på tunga. Det ville nå ikke være mer enn rett og rimelig - ettersom Jippie'n fikk en liten sleik av sleiva før den ble puttet i oppvaskmaskinen. En sak er i hvert fall ganske tydelig; "kroppen" har mye bedre av å være med Kristin-tante på handlerunde enn å "gjøre ren" kremvisper'ne!

I går var det rally-trening, og den forbigår vi i stillhet for mitt vedkommende; det var bare tull på meg. Ikke ville jeg sette meg og ikke ville jeg legge meg. Stå gikk til nød an, og hopp gikk helt kjempeflott. Det som er litt synd, er at mamsen skjønte mindre enn ingenting av oppførsel'n min - og det gjorde vel ikke egentlig jeg heller. Men Jippie-Ay oppveide for det jeg ikke gjorde - han var mamsen sin flinkegutt. Men det var jo i går...

Snart juleferie

Onsdag 5. desember

Tenk, nå er det bare litt over ei uke til vi får juleferie. Det kommer til å bli litt rart - ikke ei eneste fellestrening på 4 uker - tror nesten det blir litt kjedelig, jeg. Men kjenner jeg mamsen rett, blir det vel ei treningsøkt eller fem på oss likevel.  Og det går jo an å leie hallen - kanskje det til og med er flere enn oss som har lyst å trene bort litt juleflesk???

Jippie'n er forresten kommet i en "vanskelig" alder - han vil bestemme alt sjøl - og av og til må mamsen snakke til han med STORE bokstaver. Men tror dere kroppen bryr seg, neida - innimellom virker det som om han er stokk døv - på begge ørene. Bortsett fra hvis det knitrer i papir...

Og i går, for eksempel, da ville han på død og liv hjelpe mamsen å bake småkaker. Men var hun det minste takknemlig for det, neida, da var det bare; gå ned - gå ned - gå ned - gå ned - gå ned har æ sagt - over hele linja. Men jammen klarte han ikke å snappe til seg en smaksprøve, luringen! Noe sier meg at det kan bli riktig festlig når lefsebaking og krumkakesteking  står på dagsorden. Tipper mamsen ber Kristin-tante ta seg en handlerunde - med alle de firbente i bilen. Bortsett fra meg da, for jeg har lært oppdragelse. Eller kanskje det  bare er at jeg ikke når opp!

I helga var vi på bytur for å trene på å trene på nye plasser, men det var bortimot skøytebane overalt. Vi havnet til slutt nesten midt oppi fjellet, det var i hvert fall høyt opp og med knallfin utsikt over byen vår. Der fikk Jippie'n trent litt innkomst og jeg fri ved fot. Litt glatt var det nå der også, for enda jyplingen koblet inn både anti-spinn og anti-skrens, seilte han rett forbi mamsen som en annen Bambi på isen. Farta var det nå ikke noe i veien med i hvert fall.

Mandagskvelden var vi i Beisfjord - i 8 minusgrader. Heldigvis var det mest Jippie'n og Cinco-gutten som viste sine kunster på den snødekte fotballbanen - og Cinco var veeeeldig flink. Hadde det vært en konkurranse, ja da hadde han fått opprykk til klasse II tvert. Jippie'n hadde litt vel mye han måtte sjekke ut først, men innimellom glimtet han til, han og, og da gikk han pent som bare fy... Men sitt - bli hadde han ikke helt "smeis" på, kanskje det ble litt vel kaldt i valpestumpen hans?

Det var en smule kaldt på fellestreninga i går kveld også, men underlaget var tørt og isfritt og bare gjett hvem som var flinkest da? - Det var meg det; for endelig har mamsen skjønt at vi må ha det mer gøy når vi trener, spesielt lineføring og fri ved fot. Lineføringa hoppet vi over i går, vi konsentrerte oss heller om fri ved fot - jeg skal ikke nekte for at jeg har syntes det var en smule kjedelig, men hvis vi kan trene sånn som i går, blir det nok orden på den øvelsen også. Og da er ikke opprykket til klasse II noe umulig mål lenger.

Nå har ikke mamsen tid å skrive mer; vi skal forte oss inn til  byen vår , sikkert for å se når hodene ruller - hvis de gjør  det da. Mamsen hørte nemlig den nye ordførerdama mumla noe om det på nyhetene i morres. Men jaggu er jeg glad vi er kommet over stadiet med å sette syndernes hoder på stake - selv om det ikke er så mye mer humant å la de "rulle" rundtomkring over det ganske land til spott og spe!

Flinkeguttene!

Lørdag 1. desember

Endelig - nå var det jammen på tide med litt oppdatering her, og hvis ikke mamsen skjerper seg, så blir jeg å avertere etter ei ny mamsen - ei med bedre tid! Her hadde vi ei viktig melding å kunngjøre for omverd'nen og hva gjør hun; plasserer kroppen sin foran data'n og sørger for at Dronninga si hjemmeside blir oppdatert i stedet for vår. Alltids er vi jo nevnt der og da, men det er jo grenser for hvor mye hun kan skryte av oss der!

Uansett; både Jippie'n og Shabby ble klubbmestre i hver sin klasse! Rett nok var Shabby alene i klasse II, så det var jo ikke så vanskelig å bli mester da, men Jippie'n ble nummer 1 av  8 og jeg er nå rimelig stolt over innsatsen deres. Men jammen har de jobbet  og trent både inne og ute, morgen og kveld og da er det jo litt godt å se at de har lønn for strevet.

Valpene hadde "bare" 5 momenter de skulle gjennom: tannvisning, lineføring, stå, innkalling og enkeltdekk. Tror mamsen ble en smule overrasket over at kroppen forholdt seg sittende på rumpa da dommer Roy Helge kom for å sjekke tenner. Det hadde hun ikke trodd; og det er vel ikke noen statshemmelighet at gutten er bortimot oversosial og hopper opp - gjerne i ansiktshøyde - for å hilse på.

Mamsen har strevd lenge for å endre på hilseseremonien, men følte absolutt ikke at hun hadde kontroll på akkurat den "biten". Skulle nesten tro han viste at nå måtte han "te" seg, for han satt som en voksen kar - og gjorde ikke antydning til å ville hoppe. Lykke på jord tenkte mamsen da, men smerte, det var en kortvarig lykke - på vei ut av hallen gikk Jippie'n stort sett på bakbena for best mulig å få hilst på flest mulig - så de må nok fortsette med hilsetreninga ennå ei god stund.

Innkallinga gikk helt toppers, gutten kom som et skudd - og viste hvor plassen hans var og. Bra levert. Stå gikk også kjempebra, men lineføringa var ikke mamsen fornøyd med; der virret han litt hit og dit og konsentrasjonen var ikke helt på topp. Ingen av valpene lå lenger enn 30 sekunder på dekken, og det tror jeg ganske bestemt at mamsen var glad for - det var noen laaange sekunder og på slutten begynte nesa å vibrere og interessen for de som satt og koste seg med pepperkaker og annet snop stigende. Men flinkegutten lå og dermed var 1.plassen hans

Jeg skulle gå hele klasse I-programmet - bortsett fra at fellesdekken var kortet ned til 1 minutt - takket være 11 minusgrader. Og så lå vi bare to og to sammen. Det var nå jeg glad for; for jeg har reist meg på hver eneste fellesdekk siden jeg ble "oversprunget" på en konkurranse tidlig i vår - hvis jeg i det hele tatt har villet legge meg. Men det gjorde jeg nå! Rett ned i dekk på første kommando, og der bare lå jeg uten å røre en muskel - enda "liggekameraten" min reiste seg. Gjett om mamsen ble glad da.

Lineføring og fri ved fot kunne vært bedre, men det jobber vi med. Dekk fra holdt gikk helt greit og det samme var innkallinga, men  stå under marsj var i hvert fall helt toppers. Det var full stopp - uten et eneste lite tripp forover. Og dere skulle sett det flotte hoppet jeg presterte den dagen også. Gjett om mamsen var stolt av meg. Og det beste av alt; nå har hun fått troen tilbake på at vi kan klare å gjennomføre en klasse I-konkurranse med et akseptabelt resultat - det vil si: Opprykk til klasse II og gullmerke. Det gjenstår å se - og kommer selvfølgelig an på hvor flinke vi er til å legge opp treningene våre i månedene som kommer. Spennende utsikter er det i hvert fall.

Innsatsen min på torsdagens konkurranse ville nok ikke gitt meg noen gullmerke, men jeg kom nå på en hederlig tredjeplass av 11!!! Vi hunder er egentlig noen merkelig dyr; ene dagen presterer vi til gull, for så neste dag å bare "sose" rundt på banen. Cinco-gutten hadde definitivt ikke dagen sin selv om det begynte helt toppers med fellesdekken og lineføringa, men allerede på fri ved fot begynte nesa hans å søke; "hvor har hun gått, den frøkna som lukter så godt?" Og han fortsatte sporinga på de restrende øvelsene - til og med på innkallinga - og det har i hvert fall ikke skjedd før at ikke mora sin vakkerprins har kommet i rakettfart. Han stoppet helt opp under innkallinga - midt på strekka - for å lukte - for så å fortsette i sin sedvanlige hurtigtogsfart tilbake til mora og på plass. Det så helt merksnodig ut. Det ble nå en femteplass på de to likevel, så det var nå ikke så helt ille heller. Men den dagen var jeg best av oss to. Så det så!

GOD HELG!

Tilbake til RullRundt.com